Kina har blitt den viktigste långiveren til flere land i Sentral-Asia. Nye tall viser at gjelden til Beijing vokser – og binder regionen tettere til kinesisk økonomi.
Kina har de siste årene styrket sin rolle i Sentral-Asia. Ifølge Verdensbankens gjeldsrapport fra desember 2025 kan mye lån gi vekst hvis pengene brukes klokt. Samtidig advares det mot risiko når ett land blir dominerende långiver, skriver bne Intellinews.
Gjennom lån fra blant annet den kinesiske eksport- og importbanken og investeringer knyttet til Silkevei-satsingen, har Beijing finansiert veier, jernbane og kraftverk i regionen.
Stor gjeld til Kina
I Kirgisistan utgjorde statens utenlandsgjeld ved utgangen av 2025 rundt 55–60 prosent av bruttonasjonalproduktet, ifølge The Diplomat. En stor del er lån fra Kina.
Omtrent 18–22 prosent av statens inntekter går allerede til å betale renter og avdrag. Siden lånene er i utenlandsk valuta, blir det dyrere å betale hvis den lokale valutaen faller.
Dersom landet ikke klarer å betale, kan viktige anlegg havne under kinesisk kontroll – slik som Hambantota-havnen på Sri Lanka og strømnettet i Laos.
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
Mer enn halvparten skyldes Kina
Også Tadsjikistan er tungt eksponert. Landets utenlandsgjeld er nær 50 prosent av BNP, og mer enn halvparten er til Kina.
I 2017 tok landet opp et lån på 500 millioner dollar (om lag 5,3 milliarder kroner) gjennom en internasjonal obligasjon for å bygge Rogun-kraftverket. Renten ble satt til 7,125 prosent.
Rundt 20 prosent av statens inntekter går nå til gjeldsbetaling, og beløpet ventes å øke de neste årene.
Bredere lånebase – men Kina sentral
I Usbekistan har utenlandsgjelden økt fra rundt 8 prosent av BNP i 2017 til 36–40 prosent. Landet har lånt fra flere hold, men Kina er fortsatt en nøkkelpartner, særlig innen energi og transport.
Når avdragsfrie perioder løper ut senere dette tiåret, vil betalingene øke kraftig.
I Kasakhstan er statsgjelden lavere, under 25 prosent av BNP. Men statlige selskaper har betydelig gjeld, også til kinesiske långivere. I en krise kan denne gjelden havne på statens regning.
For Turkmenistan er tallene mindre åpne. Landet har lånt mye for å bygge gassinfrastruktur rettet mot Kina, som er hovedkjøper av landets gass.
Gjennom hele regionen vokser gjeldsbetalingene raskere enn økonomien. Stadig mer av statsbudsjettene går til å betale Kina, på bekostning av helse, utdanning og klimatiltak.
Kinas investeringer har gitt nye veier og kraftverk. Men avhengigheten av én långiver øker risikoen. For flere av landene er Beijing nå ikke bare en partner – men selve bærebjelken i økonomien.
