Kina økte kraftig sine investeringer i kullkraft i 2024, noe som kan svekke landets klimamål og overgangen til fornybar energi. Det kommer frem i en ny analyse fra Centre for Research on Energy and Clean Air (Crea) og Global Energy Monitor (Gem), publisert 13. februar.
I 2024 startet Kina byggingen av 94,5 gigawatt (GW) ny kullkraftkapasitet, det høyeste nivået på et tiår, skriver The Strait Times. Samtidig godkjente myndighetene ytterligere 66,7 GW med nye kullkraftverk, der mesteparten av godkjenningene kom i årets andre halvdel. Dette betyr at Kina alene sto for 93 prosent av verdens nye kullkraftutbygginger i fjor.
Kombinerer fornybar energi og kull
Til tross for den omfattende satsingen på kull, bygger Kina også ut fornybar energi i et rekordtempo. I 2024 installerte landet 356 GW ny kapasitet innen sol- og vindkraft, omtrent fire og en halv gang så mye som EUs samlede utbygging samme år.
Problemet, ifølge rapportens forfattere, er at Kina ikke erstatter kull med fornybar energi, men heller legger det på toppen av et allerede fossilavhengig kraftsystem. Kullkraft står fortsatt for rundt 60 prosent av landets elektrisitetsproduksjon.
– Kinas nåværende satsing på ny kullkraft er hovedsakelig drevet av industriinteresser som fremmer utbyggingen under dekke av «energisikkerhet», sier rapportens hovedforfatter, Qi Qin, Kina-analytiker ved Crea.
Hun understreker at disse gruppene er klar over begrensningene som vil bli innført i perioden 2026-2030, og at de derfor skynder seg for å sikre vekst før handlingsrommet snevres inn.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør 🔒
Motstridende signaler om klimamål
President Xi Jinping lovet i 2021 at Kina vil begrense veksten i kullforbruket frem til 2025 og redusere det i perioden 2026-2030. Han har også forsikret at landets samlede karbonutslipp vil nå en topp før 2030, og at Kina skal være karbonnøytralt innen 2060.
Flere eksperter er skeptiske til om Kina kan innfri disse målene med dagens kurs.
– Totale utslipp begynner allerede å flate ut, takket være rask vekst i fornybar energi, høy andel elbiler og svakere økonomisk vekst, sier Dr. Jorrit Gosens, forsker ved Australian National University.
Samtidig advarer Qi Qin om at dersom kull forblir dominerende i strømproduksjonen, eller ikke reduseres raskt nok, kan det bremse utslippskuttene og svekke lønnsomheten til fornybar energi.
Kina må ta valg med globale konsekvenser
Kinas beslutninger om kullkraft har stor betydning for verdens klimagassutslipp. Kull er den største kilden til CO2-utslipp, og Kina er verdens klart største forbruker.
Dr. Gosens påpeker at det ikke er kapasiteten til kullkraftverkene alene som avgjør utslippene, men hvor mye de faktisk brukes.
– Det er en risiko for at investeringene i disse kraftverkene vil skape en låst avhengighet av kull, fordi de som eier dem vil ønske å maksimere inntektene sine, sier han.
Rapporten viser at mange av kraftverkene inngår langvarige kontrakter med forpliktelser til å kjøpe store mengder kullkraft, noe som kan gjøre det vanskeligere for fornybar energi å ta over.
Til tross for dette gir Kinas rekordstore utbygging av sol- og vindkraft håp om at landet kan oppnå betydelige kutt i CO2-utslipp innen 2035.
– Mange ser på Kina som en potensiell leder i internasjonale klimaforhandlinger, spesielt når USA har trukket seg tilbake, sier Gosens.
