6. desember, 2024

Kina åpner milliardhavn i Peru – USA advarer mot militært bruk

Share

Kinas investering i en ny storhavn i Peru markerer en milepæl i landets ambisjoner om tettere bånd til Sør-Amerika. Prosjektet har allerede skapt både forventninger og bekymringer.

Kinas president Xi Jinping startet en uke med intensivt diplomati i Sør-Amerika 14. november, da han innviet en storhavn i Peru. Havnen, som har fått en investering på 1,3 milliarder amerikanske dollar fra Kina, er et viktig ledd i Beijings mål om å styrke handel og innflytelse på kontinentet, skriver The Strait Times.

Etterspørselen etter landbruksprodukter og metaller fra Sør-Amerika vokser i Kina, og president Xi vil delta på toppmøtet i Asia-Pacific Economic Cooperation (Apec) i Lima. Neste uke reiser han videre til G20-toppmøtet i Rio de Janeiro, der han også skal på statsbesøk i Brasil.

Innviet ny storhavn

Xi og Perus president Dina Boluarte deltok via videolink på åpningen av Chancay-havnen, som ligger rundt 80 kilometer nord for Lima ved Stillehavet. Samtidig signerte landene en avtale om å utvide en eksisterende frihandelsavtale.

– Chancay-havnen markerer starten på en «maritim silkevei for det 21. århundre», sa Xi, og knyttet prosjektet til Kinas Belte-og-vei-initiativ.

Han beskrev havnen som en del av en ny maritim og landbasert korridor mellom Kina og Latin-Amerika, med henvisning til Den store Inca-veien, et nettverk av fjellstier fra Inkarikets storhetstid på 1400-tallet.

Les også: Kina styrker sin handelsøkonomiske tilstedeværelse i Peru

I en kronikk i den statlige peruanske avisen El Peruano fremhevet Xi at havnen vil skape 8 000 direkte arbeidsplasser, generere årlige inntekter på 4,5 milliarder dollar og redusere logistikkostnadene mellom Peru og Kina med 20 prosent.

En nøkkel til Sør-Amerika

Chancay-havnen, som er bygget av det kinesiske selskapet Cosco Shipping Ports, har allerede mottatt 1,3 milliarder dollar i kinesiske investeringer i første byggetrinn. Kina planlegger å bruke flere milliarder mer for å etablere havnen som et sentralt knutepunkt mellom Asia og Sør-Amerika.

Første skip fra havnen skal etter planen seile til Kina neste uke med frukt fra Peru, opplyser Mario Ocharan, leder for Chancay handelskammer.

Ifølge Ocharan er Kinas hovedmotiv tilgang til nabolandet Brasil. En ny jernbanelinje er planlagt for å frakte brasilianske eksportvarer som soya og jernmalm til Chancay. Dette prosjektet vil koste rundt 3,5 milliarder dollar, ifølge Mario de las Casas, som representerer Cosco Shipping i Peru.

– Dette er avgjørende for å forbedre transporten av soya, en viktig eksportvare fra Brasil til Kina, sa de las Casas.

Geopolitikk og økonomi

Havnens åpning skjer samtidig som Kina styrker sine bånd til ressursrike land i Latin-Amerika, mens handelskonflikter med Europa og frykt for amerikanske tollbarrierer vokser.

Xi er ledsaget av over 100 kinesiske forretningsledere, inkludert representanter fra selskapene med de største investeringene i Peru, som Cosco Shipping og gruveselskapet Chinalco, eier av Toromocho kobbergruve.

Dr. Robert Evan Ellis, forsker ved US Army War College, mener havnen kan bli et viktig verktøy for å redusere fraktkostnader mellom Asia og Sør-Amerika.

– Dette gir Kina direkte tilgang til ressurser og markeder, sa Ellis.

Bekymring i Washington

Chancay-havnen, Kinas største investering i en havn i Latin-Amerika, har vakt bekymring i USA. Tidligere sjef for US Southern Command, general Laura Richardson, advarte tidligere i november om at havnen kan brukes av den kinesiske marinen til etterretning.

Kinas statlige avis Global Times avviste anklagene som «usanne» og beskrev havnen som en bro for praktisk samarbeid, ikke et geopolitisk verktøy.

Ellis antyder likevel at Coscos nære samarbeid med Kinas militære er en reell bekymring.

– Dette er samme Cosco som samarbeidet med Kinas militære under evakuasjoner i Jemen og Libya. Havnen kan absolutt brukes militært i en krigssituasjon, sa Ellis. 

Geopolitikkens nye front: Kinas jakt på Latin-Amerikas kobber

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt