Den 25. oktober 2025 markerer Kasakhstan trettifemårsjubileet for statens suverenitetserklæring, vedtatt i Almaty i 1990 av Det øverste sovjet i den kasakhiske sovjetrepublikken.
Dokumentet representerer den første offisielle bekreftelsen av prinsippet om nasjonal suverenitet – ett år før landets uavhengighet. Feiringen, som igjen ble gjort til nasjonal høytidsdag i 2022, understreker i dag den sentrale rollen som loven har spilt i oppbyggingen av den kasakhiske staten.
Suverenitetserklæringen – et grunnleggende dokument i slutten av Sovjetunionen
I 1990 var perestrojka i ferd med å undergrave strukturene i Sovjetunionen. Mellom juni og oktober erklærte flere republikker sin suverenitet: Russland 12. juni, Belarus 27. juli og Usbekistan 20. juni. Kasakhstan, som da ble ledet av Nursultan Nazarbajev, fulgte etter og vedtok sin egen suverenitetserklæring 25. oktober 1990.
Dokumentet fastslo flere sentrale prinsipper:
– Kasakhiske lover skulle ha forrang over føderale normer.
– Landets territorium og naturressurser skulle være statens eiendom.
– Kasakhstan hadde rett til en selvstendig utenrikspolitikk.
– Borgernes rettigheter og friheter skulle garanteres uten hensyn til nasjonal opprinnelse.
Teksten proklamerte ikke et brudd med Sovjetunionen. Tvert imot slo den fast at kasakhisk suverenitet skulle utøves innenfor en fornyet union, bygget på likhet mellom republikkene. Denne juridiske forsiktigheten reflekterte Kasakhstans posisjon i 1990, mens Sovjetunionen gikk i oppløsning: å bevare politisk stabilitet, samtidig som man la grunnlaget for lovfestet selvstyre.
Fra suverenitet til uavhengighet
Mellom oktober 1990 og desember 1991 ble de kasakhiske institusjonene omorganisert rundt den erklærte suvereniteten. Parlamentet vedtok egne økonomiske lover, opprettet en nasjonalbank og begynte å utvikle en egen utenrikspolitikk.
Da Sovjetunionen kollapset mot slutten av 1991, hadde landet allerede et selvstendig rettsgrunnlag. Den konstitusjonelle loven av 16. desember 1991, «Om Republikken Kasakhstans uavhengighet», stadfestet den politiske separasjonen, men bygget på den juridiske strukturen fra erklæringen i 1990. Denne rettslige kontinuiteten muliggjorde en statlig overgang uten brudd: de sovjetiske institusjonene ble omdannet, ikke avskaffet. På dette grunnlaget kunne Kasakhstan raskt etablere diplomatiske forbindelser og bli medlem av internasjonale organisasjoner.
En viktig minnedag i Kasakhstans historie
På 1990-tallet ble 25. oktober – Republikken Kasakhstans dag – feiret som nasjonal helligdag. I de påfølgende årene ble imidlertid symbolsk fokus flyttet til 16. desember, uavhengighetsdagen. I 2009 ble derfor republikksdagen fjernet som offentlig fridag.
I 2022 foreslo president Kassym-Jomart Tokajev å gjeninnføre datoen som helligdag, med en klarere skillelinje mellom de to merkedagene:
Les også: Geoøkonomiens tidsalder – hva Norge kan lære av Kasakhstan 🔒
– 25. oktober som nasjonal helligdag, viet til suverenitet og statsdannelse.
– 16. desember som statlig helligdag, viet til politisk uavhengighet.
Endringen, vedtatt av parlamentet 29. september 2022, hadde som mål å bekrefte den juridiske legitimiteten til suvereniteten, utover selve bruddet med Moskva. Den uttrykker også et ønske om å gjeninnsette dette avgjørende øyeblikket i Kasakhstans historie i landets kollektive minne.
Suverenitetserklæringen i dagens politiske liv
Erklæringen fra 1990 forblir et referansedokument. Den innførte flere prinsipper som senere ble videreført i grunnlovene av 1993 og 1995: territoriell integritet, nasjonal lovs forrang, beskyttelse av eiendomsretten og etnisk mangfold.
De konstitusjonelle reformene i 2022 – som begrenset presidentens mandatperioder og styrket parlamentets rolle – bygger videre på samme balanse mellom autoritet og rettssikkerhet. I offisielle taler beskrives suvereniteten fra 1990 som utgangspunktet for en gradvis utvikling av rettsstaten, snarere enn som et revolusjonært brudd.
Siden gjeninnføringen av fridagen har markeringene bestått av konferanser, arkivutstillinger og sivile seremonier som fremhever institusjonell kontinuitet, kulturelt mangfold og politisk stabilitet. Siden 1990 har Kasakhstan forvandlet en prinsipperklæring til en institusjonell virkelighet. At datoen igjen er kommet inn i kalenderen, understreker dens betydning: suvereniteten er ikke et avsluttet kapittel fra fortiden, men et rammeverk som fortsatt former landets politiske og juridiske liv.
Kasakhstan baserer dessuten sin utenrikspolitikk på ideen om balansert suverenitet, som springer ut av erklæringen. Siden 1990-tallet har landet ført en såkalt «multivektorpolitikk», der det søker å opprettholde stabile forhold til Russland, Kina, USA og EU. Denne posisjonen springer direkte ut av den juridiske tenkningen fra 1990: å bevare beslutningsautonomi i et landskap dominert av stormakter.
