Kasakhstans president, Kassym-Jomart Tokajev, ga nylig et intervju til avisen Ana Tili, hvor han redegjør for de prioriterte aksene i sin innenriks- og utenrikspolitikk. Intervjuet viser landets vilje til å styrke sin strategiske uavhengighet, fremskynde den økonomiske utviklingen og forbedre sin posisjon på den internasjonale arenaen.
Tokajev fremhever Kasakhstans økonomiske forvandling og legger vekt på investeringene som er gjort for å modernisere transportinfrastrukturen, blant annet gjennom bygging eller oppgradering av 7 000 kilometer med veier og åpning av nye flyplassterminaler i Almaty, Kyzylorda og Shymkent. Innen boligsektoren påpeker han at det er oppført 18 millioner kvadratmeter med nye boliger. Samtidig har industrien utviklet seg slik at dens økonomiske betydning nesten tilsvarer utvinningssektoren, noe som vitner om en rask diversifisering av den nasjonale industrien. Han minner også om at landbruket har nådd et rekordnivå med 27 millioner tonn korn, noe som viser til sektorens store potensial.
Mange økonomiske og sosiale reformer
Det sosiale aspektet står sentralt i hans visjon for landet: Han understreker økningen i pensjoner, stønader og lønninger for offentlige ansatte, samt etableringen av nye skoler, idrettsanlegg og utenlandske universiteter i Kasakhstan. Han framhever disse tiltakene som investeringer i befolkningen, noe som sikrer stabilitet og varig velstand.
Tokajev nevner også en viktig rettsreform: Fra og med juli 2025 vil landet ha tre separate domstoler for straffesaker, sivile saker og forvaltningssaker, med mål om å gjøre rettssystemet mer effektivt og uavhengig. Han legger vekt på nødvendigheten av en streng kamp mot korrupsjon, en stor utfordring i et land der fordelingen av økonomiske ressurser lenge har begunstiget en liten elite. Ved å tilpasse landets antikorrupsjonstiltak til OECD-standardene, ønsker han å sende et klart signal til både internasjonale investorer og den kasakhiske befolkningen om viljen til å gjøre økonomien mer åpen og konkurransedyktig.
Energiuavhengighet og overgang til atomkraft
Tokajev legger stor vekt på Kasakhstans energisuverenitet. Han minner om at landet besitter viktige naturressurser, særlig uran, hvorav en stor del eksporteres, blant annet til Frankrike. Kasakhstan er en viktig leverandør av uran til den franske kjernekraftsindustrien, noe som styrker de energirelaterte båndene mellom de to landene. Dette forholdet inngår i et bredere samarbeid, ettersom Paris ønsker å sikre forsyningen av nødvendige råvarer i en tid med internasjonale spenninger.
Les også: Kasakhstan som inspirasjon: Hvordan Norge kan lære av en suveren og strategisk energipolitikk
Et av hovedpunktene i intervjuet er folkeavstemningen om kjernekraft i 2024, som bekreftet folkets støtte til bygging av kjernekraftverk for å utnytte landets ressurser lokalt. Han framhever dette prosjektet som avgjørende for å sikre nasjonal energisikkerhet, redusere avhengigheten av fossile brensler og tiltrekke utenlandske investorer. Kasakhstan, verdens ledende produsent av uran, har som mål å utnytte sine ressurser til å bli en sentral aktør i kjernekraftssektoren og dermed styrke sin posisjon i den globale energiovergangen.
Samtidig understreker Tokajev den viktige rollen til den petrokjemiske industrien, som fortsatt er en bærebjelke i den kasakhiske økonomien. Gjennom ekspansjonsprosjekter ønsker man å øke produksjonen og utvide de internasjonale markedene. Likevel nevner presidenten også veksten innen fornybar energi, med prosjekter for sol-, vind- og vannkraft i samarbeid med utenlandske aktører. Slike tiltak gjør det mulig for landet å variere sin energimiks og møte de nye kravene til bærekraft.
En selvstendig og flerpartsdiplomati
Kasakhstan fører en utenrikspolitikk med flere retninger, der målet er å balansere forholdet til både Russland, Kina og Vesten. Tokajev understreker viktigheten av en selvstendig utenrikspolitikk som gir landet en strategisk plass på den internasjonale arenaen uten å binde seg for mye til én allianse. Han peker på landets rolle som mellommakt og mener at Kasakhstan må opprettholde pragmatiske relasjoner med alle stormakter for å sikre stabilitet og økonomisk vekst.
Denne linjen ble tydelig da Kasakhstan nylig nektet å bli med i BRICS under toppmøtet i Kazan i 2024, en beslutning som ble sett på som et forsøk på å distansere seg fra Moskva og Beijing. Tokajev begrunner dette med at landet ønsker å bevare sin strategiske uavhengighet, samtidig som man fortsetter å samarbeide med disse stormaktene i viktige bilaterale saker. Målet er å unngå å bli forbundet med en bestemt blokk, samtidig som man opprettholder økonomiske og sikkerhetspolitiske bånd med ulike partnere, også med NATO. Han nevner videre de nylige samtalene med USA og EU om temaer som energisikkerhet og ny teknologi. Dette valget viser en vilje til å bevare egen suverenitet samtidig som man styrker utvalgte samarbeid, uten å underkaste seg interessene til én enkelt stormakt.
Les også: Økonomi i fokus: Kasakhstan
Tokajev framstår også som en forkjemper for det kasakhiske språket. Han er fornøyd med at språket får økt bruk, særlig i media, offentlig forvaltning og utdanning. Presidenten understreker at stadig flere innbyggere mestrer sitt nasjonale språk, noe som er viktig for sosialt samhold og kulturell identitet. Han minner om at kasakhisk nå undervises bedre og er en fast del av offentlige institusjoner. Samtidig påpeker han at denne utviklingen ikke skal gå på bekostning av de andre språkene som benyttes i landet, særlig russisk, som fortsatt er språket i næringslivet og forvaltningen.
Politikk og skattepolitikk: Mellom kontroll og attraktivitet
Når det gjelder styresettet, avviser Tokajev en overgang til et parlamentarisk demokratisk system, fordi han mener at den nåværende modellen med en sterk president og et innflytelsesrikt parlament best sikrer stabilitet og utvikling. Han trekker frem de reformene som allerede er gjennomført, slik som styrking av den lovgivende makt og økonomisk diversifisering, samtidig som han opprettholder en tett kontroll over det politiske systemet.
Kasakhstan satser dermed på en kontrollert modernisering med hovedmål om å samle makten. Denne tilnærmingen henger sammen med teorien om «stasjonære banditter»: et autokratisk styre må sørge for en viss velstand for å unngå opprør, samtidig som det sikrer langsiktige gevinster. Ifølge denne teorien blir det vanskeligere for et autokratisk regime å beholde makten jo mer de økonomiske ressursene er spredt. Tokajev ser ut til å være klar over dette, og benytter en sentralisert styring som både opprettholder hans autoritet og gir et godt næringsklima.
Denne modellen gjenspeiles i Kasakhstans skattepolitikk, som forblir relativt lav med 10 % inntektsskatt og 20 % selskapsskatt. Til sammenligning har Russland en lignende ordning med en fast inntektsskatt på 13 %, mens Usbekistan benytter en mer trinnvis modell med 15 % selskapsskatt og en inntektsskatt som kan nå 22 %. Denne strategien gjør det mulig for Kasakhstan å fremstå som et regionalt økonomisk knutepunkt som tiltrekker investeringer uten å pålegge en tung skattebyrde.
