CARICOM gir bred støtte til juridisk henvendelse om Storbritannias ansvar for slavehandel
Jamaicas statsminister Andrew Holness sier landet har fått bred støtte fra sine naboland i Karibia i kravet om at kong Charles skal ta ansvar for Storbritannias rolle i slavehandelen, melder The Guardian.
På toppmøtet forrige uke i CARICOM – samarbeidsorganet for 20 karibiske medlems- og assosierte stater – ble det gitt tydelig støtte til Jamaicas nylige henvendelse til kongen, som fortsatt er statsoverhode for øya.
Petisjonen ber kong Charles bruke sin autoritet til å be Privy Council – det britiske overdomstolsorganet for flere tidligere kolonier – om en juridisk vurdering av hvorvidt tvangsdeportasjonen av afrikanere til Jamaica var lovlig, om den utgjorde en forbrytelse mot menneskeheten, og om Storbritannia derfor har en plikt til å gi kompensasjon for slaveriets varige skadevirkninger.
– Dette er et veiskille for Caricom og for den globale bevegelsen for rettferdighet og oppreisning, sa Holness.
– Storbritannia har et juridisk ansvar
Petisjonen ble fremmet av parlamentsmedlem Mike Henry og er nå godkjent både i parlamentet og av Jamaicas regjering. Holness uttalte at dersom henvendelsen fører frem, vil det slå fast at Storbritannia har et «juridisk ansvar for å gi erstatning til Jamaica og dets folk for den vedvarende skaden som ble påført».
Over 12,5 millioner afrikanere ble tvangstransportert til Amerika gjennom den transatlantiske slavehandelen. Mange av dem ble solgt til plantasjer på Jamaica under britisk kolonistyre.
Kulturminister Olivia «Babsy» Grange sa til The Guardian at initiativet vil få «vidtrekkende betydning» for hele regionens arbeid med oppreisning.
Les også: Jamaica forbereder lovforslag for å fjerne kong Charles som statsoverhode
– Det viktigste for meg er at landene nå står sammen i denne innsatsen. Alle er med og støtter Jamaicas linje, sa Grange.
Vil ha saken opp på toppmøte i Etiopia
Statsministeren i St. Vincent og Grenadinene, Ralph Gonsalves – en av initiativtakerne til CARICOMs oppreisningsarbeid – slo fast at kampen fortsetter:
– Vi i Karibia har et spesielt ansvar for å kreve oppreisning for folkemordet på urfolk og for slaveriet av afrikanere, sa han, og la til at spørsmålet også vil stå på dagsorden når Caricom og Den afrikanske union møtes til toppmøte i Etiopia i september.
Antigua og Barbudas statsminister Gaston Browne kalte det «et spørsmål om rettferdighet».
– Våre forfedre fikk aldri betaling for arbeidet sitt, og overskuddene ble ført tilbake til Europa og Nord-Amerika. Samtidig ble våre land etterlatt uten skoler, sykehus og annen grunnleggende infrastruktur, sa han.
Møter fortsatt motstand i Storbritannia
Premierminister Natalio Wheatley fra De britiske Jomfruøyene takket Caricom og Jamaica for å presse frem spørsmålet, til tross for motbør.
– Mange i Storbritannia vil helst ikke høre om dette. Enkelte journalister håner både ideen om oppreisning og dem som fremmer den. Det viser hva vi står overfor, sa han.
– Men vi setter stor pris på det lederskapet som nå vises.
Trump åpner for at USA kan bli med i Det britiske samveldet – 250 år etter bruddet med tronen
