Kina har gjort Kambodsja til sin viktigste allierte i regionen. Forholdet til Thailand er mindre tett, ettersom Bangkok ønsker å føre en uavhengig politikk.
Siden februar 2025 har Thailand og Kambodsja gjensidig anklaget hverandre for militære inntrengninger i omstridte grenseområder, særlig rundt gamle khmertempler. Konflikten tilspisset seg etter at en kambodsjansk soldat ble drept 28. mai. I Thailand utløste denne spenningen med Kambodsja en politisk krise etter lekkasjen av en telefonsamtale. Grenseproblemet vekker til live de historiske spenningene mellom Kambodsja og Thailand, men forårsaker først og fremst en alvorlig politisk krise i Thailand og bringer spøkelset om militær ustabilitet tilbake.
Overfor denne krisen mellom to ASEAN‑medlemmer[1] har Kina inntatt en offisielt nøytral holdning og oppfordret til dialog og forsoning. Likevel er de historiske og geopolitiske båndene langt tettere til Kambodsja, som regnes som en langsiktig strategisk partner. Kina ønsker å bevare dette privilegerte forholdet samtidig som det holder et stabilt og konstruktivt forhold til Thailand, med mål om å sikre regional stabilitet og styrke sin innflytelse i ASEAN.
Kambodsja i Kinas favn
Selv om de to landene ikke deler noen felles grense, har Kina lenge hatt historiske kultur‑ og handelsforbindelser med Kambodsja. De 950 000 kineserne som bor i Kambodsja, utgjør mellom 3 og 5 prosent av befolkningen[2].
De bilaterale forholdene mellom Kambodsja og Kina ble betydelig styrket etter avslutningen av den kambodsjansk‑vietnamesiske krigen, der Kina hadde støttet Kambodsja mot Vietnam.
Utviklingen i forholdet mellom Kina og Kambodsja illustrerer Kinas innflytelsesstrategi i Sørøst‑Asia på en tydelig måte. Forbindelsene er både dyptgående og tett knyttet til geopolitiske, økonomiske og militære spørsmål.
Les også: Kambodsja: Hun‑dynastiet i kontroll 🔒
Historisk sett ga Kina aktiv støtte til Norodom Sihanouk gjennom hele hans politiske liv. Etter Vietnams inngripen i Kambodsja i 1979 fortsatte Kina å støtte den anti-vietnamesiske motstanden. Denne perioden la grunnlaget for et strategisk forhold basert på en felles fiendtlighet mot Vietnam, som da var alliert med Sovjetunionen.
Mellom 1990 og 2000, etter at de store regionale konfliktene tok slutt og Kambodsja gradvis stabiliserte seg, inntok Kina en mer samarbeidsvillig holdning. Kina innledet en politikk for økonomisk og diplomatisk åpning. Etter Hun Sens maktovertakelse i 1997 støttet Kina åpent hans regjering. Det var på denne tiden det privilegerte partnerskapet mellom de to landene ble til.
Kinesisk tilstedeværelse i Kambodsja
Fra begynnelsen av 2000‑tallet og frem til 2015 ble Kina Kambodsjas viktigste økonomiske partner. Kina investerte tungt i infrastruktur, finansierte bygging av veier, demninger, flyplasser og offentlige bygninger, og ga bistand uten politiske betingelser. I motsetning til USA eller EU tilbyr Kina lån med gunstige renter og gaver som gjør det mulig for den kambodsjanske regjeringen å styrke sin autoritet. Samtidig ble de politiske båndene konsolidert gjennom besøk på høyt nivå[3] og gjensidig diplomatisk støtte.
Siden 2015 har den strategiske alliansen mellom de to landene blitt styrket på det militære og sikkerhetsmessige området. De to hærene deltar i felles øvelser under navnet «Gulldrage». Kina leverer våpen, iblant som gaver, og utdanner kambodsjanske offiserer på eget territorium. Ett prosjekt vekker særlig oppmerksomhet: Moderniseringen av marinebasen Ream[4], finansiert av Kina, som gir Kina en konkret militær tilstedeværelse i de dype farvannene i Thailandbukten.
I Kinas regionale strategi regnes Kambodsja som en av Pekings mest trofaste allierte i Sørøst‑Asia, og derfor får landet en sentral rolle. Dette forsterker bildet av Kambodsja som et land som ligger tett opp til Kinas strategiske linje i regionen.
Thailand: en balanserende alliert
Utviklingen i det geopolitiske forholdet mellom Kina og Thailand vitner om en betydelig strategisk omstilling i Sørøst‑Asia. Den gradvise tilnærmingen, preget av et stadig sterkere bilateralt bånd, inngår i en balansepolitikk mellom stormaktene, særlig mellom Kina og USA.
Under den kalde krigen var forbindelsene mellom de to landene begrenset. Thailand var en av USAs strategiske allierte i regionen og spilte en nøkkelrolle under Vietnamkrigen. Kina på sin side støttet på den tiden aktivt kommunistbevegelser i Sørøst‑Asia, noe som hindret enhver vesentlig tilnærming til Bangkok.
Et viktig vendepunkt kom i 1975, da Thailand offisielt etablerte diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina. Tilnærmingen kan forklares med slutten på Vietnam‑konflikten og endringer i den regionale og internasjonale konteksten. Den var et uttrykk for Thailands ønske om å balansere sovjetisk, vietnamesisk og amerikansk innflytelse.
Perioden 1990–2000 var preget av en hurtig økonomisk tilnærming mellom de to landene, drevet av sterk vekst i den bilaterale handelen. Kina ble gradvis en viktig handelspartner for Thailand. Samtidig vokste de kulturelle, utdanningsmessige og turistmessige utvekslingene raskt. Kina ble den største turistkilden til kongeriket, mens det ble opprettet samarbeidsprosjekter innen utdanning, medier og infrastruktur.
Les også: Kambodsja fanget i kinesiske kriminelle nettverk 🔒
Siden 2010 har det kinesisk‑thailandske forholdet blitt forsterket som del av en ny regional strategi. Thailand har sluttet seg til flere storskala prosjekter igangsatt av Beijing, særlig Belte-og-vei-initiativet (BRI). Et av flaggskipene er høyhastighetstoglinjen som skal forbinde Kina, Laos og Thailand.
Det militære samarbeidet har også gjort betydelige fremskritt, med felles øvelser som «Blue Strike» og innkjøp av kinesisk militært utstyr, blant annet stridsvogner.
I 2025 feirer de to nasjonene 50‑årsjubileet for sine diplomatiske forbindelser, kalt «Gullåret for det kinesisk‑thailandske vennskapet». Året ble innledet av møtet 6. februar 2025 mellom Xi Jinping og Paetongtarn Shinawatra for å feire det «gulljubileet» mellom de to landene.
Dermed er Kina blitt den største utenlandske investoren i Thailand. Alene i 2023 utgjorde kinesiske investeringer 24 prosent av totalen. Men Bangkok forsøker å redusere sitt handelsunderskudd med Kina, som i 2024 lå på nær 30 milliarder dollar. Det pågår forhandlinger om en bilateral frihandelsavtale som kan bidra til å balansere handelen.
Til tross for tilnærmingen til Beijing fører Thailand en aktiv nøytralitetspolitikk og forsøker å opprettholde en strategisk balanse med USA. Som følge av dette deltar landet fortsatt jevnlig i felles militærøvelser med amerikanske styrker, særlig «Cobra Gold», en av de største i regionen.
I dag kjennetegnes forholdet mellom Kina og Thailand av et stabilt strategisk partnerskap støttet av et tett økonomisk samarbeid — Kina er en av kongerikets viktigste handelspartnere — samt av økende samarbeid innen teknologiområder som 5G, kunstig intelligens og fornybar energi. I denne sammenhengen fører Thailand en forsiktig tilpasning, idet landet forsøker å bevare sin strategiske suverenitet og samtidig dra nytte av rivaliseringen mellom stormaktene.
Sluttnoter
[1] Se Alex Wang, «ASEAN: balansegang mellom Kina og Vesten», Revue Conflits, 4. juni 2025.
[2] Se Wikipedia: «Cambodia–China relations».
[3] Courrier international, «Xi Jinping i Kambodsja for å feire et vennskap “hardt som jern”», 18. april 2025.
[4] «Kambodsja åpner marinebasen Ream, finansiert i stor grad av Kina», AFP, 05.04.2025.
Grensekonflikten mellom Thailand og Kambodsja: En tvist på bakgrunn av kinesisk press 🔒
