Bak stillheten i kambodsjanske medier skjuler det seg et mønster av sensur, straff og frykt. Myndighetenes grep om pressen har kvelt selv de mest forsiktige stemmer.
I Kambodsja, er det mange tilfeller av undertrykkelse av journalister og brudd på grunnleggende friheter, noe flere organisasjoner har slått alarm om. Til tross for landets internasjonale forpliktelser på menneskerettigheter og demokratisk styresett fremstår Kambodsja i et svakt lys. Fengslede journalister, uavhengige medier som stenges eller drives i eksil, og økende selvsensur: det kambodsjanske medielandskapet preges av frykt og undertrykking.
I 1985 ble Hun Sen statsminister i Kambodsja og leder for Kambodsjanske folkepartiet, en post han satt i til 2023 da han overlot makten til sønnen Hun Manet, mens han selv fortsatte som senatspresident. Hun‑familien, som har plassert lojale støttespillere på nøkkelposter både politisk og administrativt, har kunnet beholde makten gjennom total kontroll over medier og hard hånd mot uavhengige journalister og medier.
Valget i 2018, bredt kritisert for manglende åpenhet og fravær av reell opposisjon, ble innledet av en bølge av undertrykkelse mot kritiske stemmer. Blant ofrene var The Cambodia Daily og Radio Free Asia, to uavhengige medier som ble tvunget til å stoppe sin lokale virksomhet.
Regjeringen i Kambodsja har innført avgifter som kan tvinge uavhengige aviser uten tilstrekkelige inntekter til å legge ned. The Cambodia Daily, en av landets få uavhengige aviser, måtte stenge i 2017 da den ikke klarte å betale den nye skatten. Slik kan man kvele pressefriheten ved å gå løs på økonomien til frie medier.
Juridisk undertrykkelse og overvåkning
Journalister som våger å kritisere myndighetene eller undersøker sensitive temaer som korrupsjon, landrettigheter eller brudd på menneskerettigheter, risikerer straffeforfølgelse. Vage lover om nettkriminalitet, ærekrenkelse eller «falske nyheter» brukes ofte som begrunnelse for arrestasjoner. I 2023 ble journalister fengslet for å ha publisert opplysninger som ble ansett som skadelige for «nasjonal sikkerhet».
Les også: Kambodsja fanget i kinesiske kriminelle nettverk 🔒
De fleste kambodsjanske medier er i dag tilknyttet regjeringspartiet eller holder en forsiktig nøytral linje. Kontroll over sendelisenser, begrenset tilgang til utenlandsk finansiering og digital overvåkning har bidratt til utbredt selvsensur. Mange journalister velger nå å unngå visse temaer av frykt for represalier.
Historien om undertrykking i Kambodsja er for eksempel historien om journalisten Ouk Mao, som ble pågrepet uten arrestordre 16. mai 2025 etter å ha undersøkt ulovlig avskoging. Arrestasjonen ble fordømt av Reportere uten grenser (RSF) og beskrevet av Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ): «Miljøjournalisten Ouk Mao ble arrestert og tiltalt etter å ha avslørt ulovlig hogst i et naturreservat, etter en ti måneder lang rettslig trakassering. Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) slutter seg til sitt medlem, Cambodian Journalists Alliance (CamboJA), i å fordømme represaliene mot Mao for å ha publisert kritiske artikler om saker av offentlig interesse, og krever hans umiddelbare løslatelse.» En løslatelse som lar vente på seg i khmerenes land.
Dette er også historien om journalisten Mech Dara, tiltalt for «oppfordring til vold» i oktober 2024. Støttet av Amnesty International (AI) kjemper han for å bli løslatt fra kambodsjanske fengsler. AIs vitnesbyrd er nedslående om statens evne til å knuse pressefriheten: «Tiltalene mot Mech Dara viser nok en gang at den kambodsjanske regjeringen ikke skyr noen middel for å kneble journalister. Dette er det siste tiltaket i den nye regjeringens kampanje for å fjerne pressefriheten.»
Loven om «oppfordring til vold» er bare et påskudd for å kneble undersøkende journalistikk og informasjon; vurderingen av hva som er «oppfordring» overlates til et rettsvesen med små handlingsrom. AI fortsetter i sin rapport: «Tiltalene mot Dara etter lovene om oppfordring til vold, som misbrukes, er en vanlig taktikk for å bringe regjeringskritikere til taushet og skremme dem med lange fengselsstraffer. Etter å ha lest innleggene hans på sosiale medier er jeg overbevist om at han utøvde sin rett til ytringsfrihet på lovlig vis. Alvoret i tiltalene gjør at han risikerer lang varetekt. Varetekt er kun tillatt i unntakstilfeller og må ikke brukes som straff.»
Andre journalister har møtt et enda grusommere endelikt. Det gjelder Chhoeung Chheng. Drapet på ham rystet mange. Han etterforsket ulovlige praksiser i jordbruket da han ble skutt med flere skudd. Under rettssaken mot gjerningsmannen stilte Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) opp for den avdøde for å beskytte familien hans og sikre rettferdighet. Selv om drapsmannen ble dømt, understreker CPJ at dette drapet må markere «slutten på den kroniske volden og trakasseringen som journalister i Kambodsja utsettes for», uttalte Shawn Crispin, CPJs representant i Sørøst‑Asia. Han mener det er udiskutabelt at regjeringen i Kambodsja må ta problemet på alvor og gi reell beskyttelse til journalister, noe som ikke skjer i dag. «Myndighetene bør bygge videre på dette viktige skrittet for rettsstaten og beskytte reportere som dekker miljøspørsmål», legger han til.
Les også: Hvordan Kambodsja ble episenteret for asiatisk nettkriminalitet 🔒
Til slutt er det saken til Gerald Flynn, mindre dramatisk, men like fullt et symbol på den manglende respekten for pressefrihet. Også han undersøkte miljøspørsmål, og også hans handlingsrom ble redusert. Han ble ganske enkelt nektet innreise til Kambodsja etter noen feriedager i Thailand. «En britisk miljøjournalist ble nektet innreise til Kambodsja i det pressegrupper omtaler som et nytt angrep på uavhengige medier fra landets autoritære ledere. Gerald Flynn, som skriver for nyhetssiden Mongabay, ble 5. januar 2025 avvist ved grensen da han returnerte fra ferie, ifølge publikasjonen, som opplyser at han ble tvunget om bord på et fly og sendt tilbake til Thailand», rapporterer The Guardian.
En lang rekke eksempler viser omfanget av undertrykkelsen av journalister, noe flere internasjonale rangeringer bekrefter.
Dårlige rangeringer for Kambodsja
Det er derfor ingen overraskelse at Kambodsja gjør det dårlig i målinger av presse- og ytringsfrihet.
RSF plasserer Kambodsja på 161.-plass av 180 i Pressefrihetsindeksen 2025 og påpeker en klar forverring av arbeidsvilkårene for journalister. Dermed ligger Kambodsja omtrent på samme nivå som nabolandet Vietnam, mens Thailand gjør det langt bedre på 85. plass.
Den svake plasseringen gjenspeiles også i Freedom in the World-indeksen, der Kambodsja får 23/100 poeng og klassifiseres som «ikke fritt». Med 4/40 for politiske rettigheter og 19/60 for sivile friheter har Phnom Penh mye å ta tak i. Også her befinner Kambodsja seg på nivå med sine nærmeste naboer (Laos, 13/100; Vietnam, 20/100), mens Thailand igjen gjør det bedre med 39/100.
Enten man er borger eller journalist, er det risikabelt å tenke og snakke fritt i Kambodsja.
