Hvordan kan et begrep som opprinnelig betydde innsats for det gode, bli tolket som oppfordring til vold? Spørsmålet om jihad splitter både lærde og troende.
Etter terrorangrepene mot Tvillingtårnene i New York i 2001 og senere mot Charlie Hebdos lokaler i Paris i 2015, trådte jihadismen frem som en trussel som mange analytikere forsøkte å forklare med henvisning til Koranen og islamsk tro. Fenomenet blir ofte tolket som en form for krig, og det haster med å bryte den tilsynelatende logikken bak jihad og forstå opprinnelsen til et begrep som brukes av enkeltpersoner der fundamentalisme ofte overstyrer fornuften.
Olivier Hanne er historiker med doktorgrad og professor. Han er forsker ved universitetet i Poitiers og underviser ved militærakademiet Saint-Cyr Coëtquidan. Han er forfatter av boken “Jihad, un état des savoirs religieux, historiques et sociaux” (norsk: Jihad – en tilstand av religiøs, historisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap).
Hanne har blitt intervjuet av Côme de Bisschop i Revue Conflits.
– I skjæringspunktet mellom juss, historie og teologi pendler tolkningen av jihad mellom en politisk krigsdoktrine og en teologi om dydige handlinger. Begrepet forbindes ofte med «hellig krig» – men hva sier egentlig Koranen, og hvorfor finnes det ingen entydig tolkning av jihad?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
