Et nytt essay hevder det vi har visst hele tiden, at geografi er skjebne.
«I Trumps første periode ble disse realpolitiske impulsene dempet og noen ganger stoppet av haukete nasjonale sikkerhetsansatte som ikke delte hans visjon. Men etter å ha lært at personell er politikk, vil Trump ikke gjøre denne feilen igjen.»
Dette skriver Andrew Byers og Randall Schweller i Foreign Affairs. Schweller, en akademiker ved Ohio State, er en innflytelsesrik utenrikspolitisk realist, og er villig til å sette navnet sitt på en påstand vi har argumentert for hele tiden: Donald Trump, til tross for sin omskiftelige natur og til tross for motstanden fra innarbeidede interesser i Washington, DC, viser et grunnleggende realpolitisk instinkt i sin utenrikspolitikk.
Les også: Historisk intens debatt avslører dype splittelser mellom Trump og Biden
Dette kan være en forbannelse for de fleste tradisjonelle sumpskapninger. «For de fleste utenrikspolitiske eliter, som ser på USAs makt som en normativ god, ser denne trenden fryktelig ut,» som de skriver. Likevel er en «America first»-agenda et intellektuelt forsvarlig, grunnleggende realpolitisk program som søker å fastslå og handle basert på USAs nasjonale interesser i stedet for andres interesser. Det er født av en uunngåelig forutsetning: USA har ikke lenger den makten det en gang hadde og sprer seg for tynt. Det må skille sine essensielle nasjonale interesser fra ønskelige. Det må overlate mer ansvar til sine velstående allierte. Det må slutte å prøve å være overalt og gjøre alt.
Med enkle ord, geografi er skjebne, USA bør skifte forsvarsbyrden tilbake til sine allierte og prioriterte regioner, i stedet for å gå konkurs ved å overanstrenge og implodere.
Det er en advarsel vi alle bør ta til oss.
Dette innlegget ble først publisert i American Interest. Det har blitt oversatt fra engelsk.
Kan Storbritannias neste venstreorienterte utenriksminister finne felles grunn med Trump?
