Den 28. august leverte italienske myndigheter de første tre patruljebåtene av totalt seks, som skal styrke den maritime overvåkningen til den tunisiske nasjonalgarden.
Leveransen er en del av et samarbeidsmemorandum signert i desember 2023 mellom innenriksdepartementene i de to landene. Den italienske regjeringen har bevilget 4,8 millioner euro til restaurering og overføring av disse krigsfartøyene. Dette meldte Military Africa.
Overleveringsseremonien fant sted i havnen i Marina di Gammarth, med den italienske ambassadøren i Tunis, Alexander Prunas, og høytstående tunisiske tjenestemenn til stede, inkludert statssekretær Sofiane Ben Sadek.
Avtalen omfatter ikke bare utstyr, men også en betydelig opplæringskomponent. Det italienske finanspolitiet skal støtte de tunisiske myndighetene i å trene mannskapene, administrere flåten og optimalisere bruken av den.
Dette samarbeidet skjer i en spesiell kontekst. I juni i fjor etablerte Tunisia offisielt sin søk- og redningssone (SAR), en beslutning som lenge har vært ventet av Italia. Tiltaket skal forbedre koordineringen av redningsoperasjoner på sjøen og bedre håndtere migrasjonsstrømmer.
Imidlertid har prosjektet møtt hindringer. I juni 2024 midlertidig stanset en domstol leveringen av båtene etter en klage fra ikke-statlige organisasjoner som uttrykte bekymringer for migrantenes sikkerhet i Tunisia. Den italienske statens råd opphevet imidlertid suspensjonen den 4. juli, slik at avtalen kunne gå videre.
Dette italienske-tunisiske samarbeidet reiser kompliserte spørsmål om balansen mellom grenseforvaltning og beskyttelse av menneskerettigheter. Mens myndighetene i begge land fremhever forbedringer i maritim sikkerhet, er menneskerettighetsforkjempere oppmerksomme på konsekvensene for mennesker som søker internasjonal beskyttelse.
Tunisias politiske ledere har insistert på at landet ikke vil fungere som EU sin grensevakt, men sikkerhetshjelpen og relaterte investeringer er fortsatt attraktive for administrasjonen. Attraktiviteten kommer ikke bare fra muligheten til å utvide kapasiteten til sikkerhetsapparatet, men også fra det faktum at sikkerhetshjelp ofte er knyttet til annen økonomisk støtte Tunisia desperat trenger.
Les også: Storbritannia ser til Italia: Starmer roste Meloni for håndtering av innvandring
Samarbeidet gjenspeiler den pågående eksternaliseringen av EUs grensesikkerhet til nordafrikanske land. Hardware, opplæring og investeringer i Tunisias sikkerhetsapparat vil sannsynligvis fortsette å bringe Tunisia til forhandlingsbordet med EU etter hvert som migrasjonsutfordringene utvikler seg.
Per i dag er spenningen med europeiske og tunisiske NGO-er stort sett kontrollert, spesielt i Tunisia, der sivilsamfunnsaktivister har vært på defensiven i flere måneder på grunn av arrestasjoner og rettslige tiltak. Mens koordinert rettslig og sosialt press fra sivilsamfunnet teoretisk sett kan forstyrre Tunisias voksende sikkerhetspartnerskap med Italia, virker det usannsynlig på kort sikt.
Den nåværende tunisiske administrasjonen vil sannsynligvis fortsette å samarbeide med EU for å dempe strømmen av ulovlige migranter for å oppnå internasjonal legitimitet og økonomisk støtte.
I 2014 mottok den tunisiske nasjonalgarden og marinen 12 patruljebåter donert av den italienske regjeringen for å begrense innstrømningen av immigranter fra Nord-Afrika.
Båtene er levert som en del av en mellomstatlig avtale signert i april 2011, der den italienske regjeringen forpliktet seg til å bygge og levere patruljebåter til Tunisia for bruk i grensekontroll og anti-immigrasjonspatruljer. Dette fulgte etter en massiv innstrømning av afrikanske immigranter som ankom italienske kyster etter å ha seilt fra tunisiske havner.
Ifølge avtalen leverer Italia seks P270TN patruljebåter til den tunisiske marinen og seks P350TN-er til nasjonalgarden, alle bygget av Cantiere Naval Vittoria (CNV) i Adria.
I august godkjente det amerikanske utenriksdepartementet et betydelig salg av 65-fots Archangel-båter til Tunisia.
Italias ledelse i G7: Forsterket engasjement i Middelhavet og Afrika
