Det som startet som protester mot økende priser i Teheran, har utviklet seg til den mest omfattende og langvarige protestbevegelsen i Irans historie. Nå frykter regimet at misnøyen også skal spre seg til sikkerhetsstyrkene.
Det iranske regimet står overfor et økende press etter at protester mot skyhøy inflasjon og kraftig svekket valuta har spredt seg over hele landet. Demonstrasjonene startet 28. desember i Teheran, men har nå pågått i tre uker og er registrert på minst 574 steder i 185 byer, fordelt på alle Irans 31 provinser, ifølge Long War Journal.
Bevegelsen beskrives som den mest geografisk omfattende og vedvarende utfordringen mot Den islamske republikken noensinne.
Advarer mot illojalitet i militæret
Myndighetene har så langt ikke klart å stanse protestene. Samtidig øker bekymringen for avhopp blant soldater og sikkerhetsstyrker. Den iranske revolusjonsgardens etterretningsorgan (IRGC) la 9. januar skylden på USA og Israel, og omtalte protestene som en «flerfaset terrorplan» ledet av utenlandsk etterretning.
I en del av uttalelsen som senere ble fjernet, advarte IRGC også militært personell mot ulydighet.
– Enhver form for trosbrudd, desertering eller ulydighet vil bli møtt med rettsforfølgelse og avgjørende tiltak, het det.
Ifølge anonyme iranske tjenestemenn sitert av The Telegraph står landets øverste leder Ali Khamenei i tettere kontakt med revolusjonsgarden enn med hæren og politiet.
– Han mener risikoen for avhopp i IRGC er nær null, mens andre styrker har hoppet av tidligere, sa kildene.
Les også: Iran – fra sivilisasjonsstat til ideologisk fryktregime 🔒
Pahlavis rolle ga nytt momentum
Et vendepunkt kom da kronprins Reza Pahlavi, sønn av sjahen som ble styrtet i 1979, oppfordret iranere til å gå ut i gatene 8. januar. Etter oppfordringen samlet store folkemengder seg i byer over hele landet.
Samme kveld stengte myndighetene internett, et tiltak som fortsatt pågår sammen med strømbrudd og problemer med fasttelefonnettet. Under demonstrasjonene ble det ropt slagord som:
– Leve kongen!
– Dette er den siste kampen, Pahlavi vil vende tilbake.
Demonstranter bar også Irans flagg fra tiden før 1979, med løven og solen.
Frykter avhopp-plan
Regimet er særlig urolig for en plan som skal legge til rette for avhopp. I juni kunngjorde Pahlavi at han hadde opprettet en egen kanal for militært og politimessig personell.
– Jeg etablerer en formell og sikker kanal for soldater, sikkerhetsstyrker og politi som vil bryte med regimet og slutte seg til vår bevegelse, sa han.
– Plattformen er laget for å håndtere det økende antallet henvendelser fra dem som vil forlate systemet.
Dødelig undertrykking
Irans sikkerhetsapparat har tidligere slått hardt ned på protester. Under urolighetene i 2019 ble rundt 1 500 ubevæpnede demonstranter drept på få dager, ifølge anslag. Tusenvis ble også arrestert i senere protestbølger.
Også denne gangen meldes det om omfattende vold. Estimatene varierer, men mellom over 500 og mer enn 2 000 demonstranter skal være drept, sammen med over 100 medlemmer av sikkerhetsstyrkene. Videoer viser væpnede styrker som skyter mot demonstranter med hagler og automatvåpen.
Regimet har også satt inn sjiamuslimske militser fra regionen, blant annet fra libanesiske Hezbollah og irakiske grupper, for å slå ned uroen.
USA vurderer nye tiltak
USAs president Donald Trump har truet Iran med konsekvenser dersom volden fortsetter.
– Hvis Iran skyter og dreper fredelige demonstranter, vil USA komme dem til unnsetning. Vi er klare, skrev Trump på Truth Social 2. januar.
Ifølge Wall Street Journal vurderer Trumps rådgivere nå nye militære, digitale og økonomiske tiltak. Samtidig har amerikansk etterretning begynt å revurdere tidligere vurderinger om at protestene ikke truet regimets stabilitet.
– Iran vil forhandle. Vi kan møtes, men vi kan bli nødt til å handle før det, sa Trump nylig til journalister.
