Den siste bølgen av protester i Iran springer ut av nesten ti år med økonomisk krise, politisk frustrasjon og økende motstand mot regimets sosiale kontroll
Demonstrasjonene har igjen blusset opp etter kraftig prisvekst og valutafall, og retter seg i økende grad mot hele styresettet.
Protestene som har preget Iran siden slutten av desember, er del av et mønster av tilbakevendende uro. Ifølge bne IntelliNews er bakteppet økonomisk sammenbrudd, sinne over politisk undertrykking og økende avstand til Den islamske republikkens sosiale regler, særlig kravet om obligatorisk hijab.
Demonstrasjonene startet 28. desember etter et kraftig fall i valutaen rialen og økte priser på drivstoff. Dette førte raskt til høyere priser på mat og daglige nødvendigheter for husholdninger som allerede var hardt presset.
Valutafall og sinne i basarene
I sentrale deler av Teheran gikk basarhandlere til streik da rialen nådde nye bunnivåer mot amerikanske dollar. Protestene spredte seg raskt fra hovedstadens markeder til andre byer i landet.
År med amerikanske sanksjoner, kombinert med dårlig styring og korrupsjon, har tæret på levestandarden. Inflasjonen ligger rundt 40 prosent, og arbeidsledigheten er høy blant unge. Det som startet som økonomiske protester, har derfor utviklet seg til bredere krav om politisk endring.
Dette følger et kjent mønster fra protestene i 2017–2019, som begynte med prisøkninger, men etter hvert ble tydelig regimekritiske.
Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒
– Død over diktatoren, har vært et gjennomgående slagord, sammen med kritikk av at staten bruker penger på allierte i regionen i stedet for på egne innbyggere.
Ifølge forskere peker dette på et mer sekulært stemningsskifte, også i mindre byer.
Hijab, krig og politisk skuffelse
Dødsfallet til Mahsa Amini i politiets varetekt i september 2022 gjorde motstand mot hijabreglene til et symbol på motstand mot hele systemet. Kvinner og unge fikk da en sentral rolle i protestene over hele landet.
Den nye uroen siden slutten av 2025 er også preget av Irans regionale konflikter og spenningene med Israel. Mange demonstranter kobler økonomiske problemer direkte til utenrikspolitikken.
– Ressurser brukt på militære operasjoner i utlandet burde gå til å løse strømbrudd, vareknapphet og sviktende offentlige tjenester hjemme.
Misnøyen rammer nå også president Masoud Pezeshkian, som ble valgt i 2024 på løfter om bedre styring og friere internett. Han kritiseres for ikke å ha stanset strømbrudd og for et hardere sikkerhetsklima.
Samtidig har rop til støtte for den tidligere kronprinsen Reza Pahlavi blitt mer synlige. Myndighetenes svar følger et kjent mønster, med sikkerhetsstyrker, internettnedstengninger og økende bruk av arrestasjoner og dødsstraff for å slå ned protestene.
