Gjennom årtier har Iran bygget opp og støttet et nettverk av proxy-organisasjoner for å oppnå strategisk dybde i nabolandene. Disse relasjonene er vitale for Irans ambisjoner om regional dominans.
I en nylig artikkel publisert i det franske geopolitiske magasinet Revue Conflits belyser Jean-Baptiste Noé hvordan Iran siden 1980-tallet har bygget opp et omfattende nettverk av proxyer i Midtøsten. Dette nettverket, selv om det er utfordrende å kontrollere, gir Teheran strategiske fordeler gjennom økt kontroll og handelsmuligheter i regionen. En av de nyeste arenaene for Irans aktiviteter er Sudan, som er strategisk viktig for kontroll over Rødehavet og Midtøsten.
Strategisk tilbakevending til Sudan
Irans tilbakevending til Sudan etter bruddet på forbindelsene som fulgte angrepet på den saudiarabiske ambassaden i Teheran, markerer en fornyet interesse for å styrke sin posisjon ved Rødehavet. Irans samarbeid med Sudan, som startet på 1990-tallet, ser ut til å gjenoppstå til tross for alvorlige interne konflikter i landet. Støtten fra Iran, inkludert leveranser av militært utstyr som droner, har vært viktig for den sudanske regjeringshæren i den pågående borgerkrigen.
Irak og Syria: Etablering av sjiamuslimsk innflytelse
I Irak har Iran, gjennom støtte til den sjiamuslimske militsen Hashd al-Shaabi og andre lignende militsgrupper, styrket sin innflytelse betydelig. Disse gruppene har ikke bare spilt en sentral rolle i kampen mot Islamsk stat, men har også etablert et fundament for sjiamuslimsk dominans i landets politikk etter Saddams fall. I Syria har Iran vært en avgjørende støttespiller for Bashar al-Assads regime, særlig gjennom støtte til alawittiske styrker og ved å sende militsgrupper som støtter regimet. Dette har hjulpet Assad-regimet med å holde stand mot diverse opprørsgrupper og islamistiske militante.
Libanon: Støtte til Hezbollah
I Libanon har Irans støtte til Hezbollah siden begynnelsen av 1980-tallet vært svært viktig. Hezbollah har utviklet seg fra en militant gruppe til en kraftfull politisk og militær enhet som opererer som en «stat i staten». Finansiert og trent av Irans Revolusjonsgarde, har Hezbollah blitt en sentral aktør ikke bare i Libanon, men også i bredere regionale konflikter. Organisasjonens politiske fløy har oppnådd betydelig innflytelse innenfor den libanesiske regjeringen, mens dens militære gren fortsetter å være en av de mest kompetente og effektive militære enhetene i regionen.
Les også: Irans og Israels farlige øye-for-øye gjengjeldelsesspill
Jemen: Projisering av makt gjennom houthi-bevegelsen
I Jemen har Iran funnet en partner i houthi-bevegelsen, som har tatt kontroll over store deler av landet, inkludert hovedstaden Sanaa. Iran ser på houthiene som en strategisk alliert i sin kamp mot saudisk og vestlig innflytelse i regionen. Støtten fra Iran har gitt houthi-bevegelsen militær kapasitet og politisk legitimitet, noe som har gjort dem til en formidabel motstander i den pågående konflikten i Jemen.
Palestina: Samarbeid med Hamas
Til tross for sekteriske forskjeller mellom sjiamuslimske Iran og sunnimuslimske Hamas, har Iran vist vilje til å støtte gruppen, spesielt når det gjelder deres felles interesse: motstand mot Israel. Dette samarbeidet er illustrativt for Irans evne til å se bort fra sekteriske grenser til fordel for strategiske allianser. Gjennom indirekte ruter, som Egypt, har Iran levert våpen og ammunisjon til Hamas, noe som har styrket gruppens militære kapasitet betydelig. Dette samarbeidet har vært spesielt synlig i forbindelse med konflikter og operasjoner rettet mot Israel, inkludert den omfattende terroroperasjonen 7. oktober.
Bredere geopolitisk strategi
Jean-Baptiste Noés analyse i Revue Conflits understreker at Irans geopolitiske aktiviteter er drevet av en kombinasjon av ideologisk solidaritet med sjiamuslimer og pragmatisk realpolitikk. Irans inngripen i konflikter og støtte til proxy-grupper i Midtøsten og andre regioner viser en strategi rettet mot å styrke sin egen sikkerhet og regionale dominans, samtidig som de utfordrer vestlige interesser og allianser.
Dette brede strategiske engasjementet fra Iran illustrerer en fleksibel og tilpasningsdyktig tilnærming til utenrikspolitikk. Gjennom å støtte en rekke ikke-statlige aktører og regimer som deler deres interesser, har Iran klart å projisere sin makt langt utover sine egne grenser. Dette er en viktig faktor i regionens stadig skiftende geopolitiske landskap og en påminnelse om viktigheten av å forstå Irans komplekse nettverk av allianser og proxy-krigføring i analysen av Midtøstens politikk og sikkerhet.
Kynisk spill: Kinas diplomatiske sjonglering mellom Iran og Israel 🔒
