Vladimir Putin og Emmanuel Macron snakket lenge over telefon om Iran og Ukraina. En sammenligning av de to offisielle pressemeldingene viser tydelige forskjeller i hvordan de oppfatter disse temaene.
Pressemelding fra Kreml
«Vladimir Putin og Frankrikes president Emmanuel Macron førte en telefonsamtale.
Statslederne drøftet grundig situasjonen i Midtøsten, i lys av konfrontasjonen mellom Iran og Israel og de amerikanske angrepene på iranske atomanlegg.
Vladimir Putin og Emmanuel Macron understreket det særskilte ansvaret Russland og Frankrike har som faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd for å bevare fred og sikkerhet, særlig i Midtøsten, og for å opprettholde det globale ikke-spredningsregimet. De framhevet hvor viktig det er å respektere Teherans legitime rett til å utvikle atomenergi til fredelige formål og å fortsette å etterleve sine forpliktelser under Ikke-spredningsavtalen, inkludert samarbeid med Det internasjonale atombyrået (IAEA).
Lederne uttrykte støtte til å løse krisen rundt Irans atomprogram og andre konflikter i Midtøsten utelukkende med politiske og diplomatiske virkemidler. De ble enige om å holde kontakt med sikte på mulig samordning av posisjonene.
Da Ukraina-situasjonen ble tatt opp, minnet Vladimir Putin om at konflikten er en direkte følge av vestlige staters politikk. I mange år har de oversett Russlands sikkerhetsinteresser, gjort Ukraina til et anti-russisk brohode, tolerert brudd på rettighetene til russisktalende og nå valgt å forlenge kampene ved å forsyne Kiev-regimet med moderne våpen.
Når det gjelder muligheten for en fredelig løsning, bekreftet den russiske presidenten sine grunnleggende standpunkter: Avtalene må være omfattende og varige, fjerne de underliggende årsakene til Ukraina-krisen og ta utgangspunkt i de nye territorielle realitetene.
Samtalen mellom Vladimir Putin og Emmanuel Macron beskrives som svært konstruktiv.»
Pressemelding fra Élyséepalasset
“Telefonsamtale med Den russiske føderasjonens president, Vladimir Putin.
Publisert 1. juli 2025
Republikkens president og Den russiske føderasjonens president snakket i dag i mer enn to timer om Irans atomprogram og Ukraina.
Les også: Russisk propaganda og påvirkning i skyggen av krigen i Ukraina 🔒
Når det gjelder Iran, minnet Republikkens president om ansvaret som de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd – og dermed Frankrike og Russland – har i atomsaken. Han understreket hvor presserende det er at Iran oppfyller sine forpliktelser under Ikke-spredningsavtalen (NPT), særlig gjennom fullt samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), hvis inspektører må få gjenoppta arbeidet uten opphold. Han uttrykte sitt ønske om en diplomatisk løsning som gir en varig og krevende avklaring av atomspørsmålet, missilspørsmålet og Irans regionale rolle. De to presidentene besluttet å samordne sine tiltak og snakke sammen igjen snart for å følge opp.
Når det gjelder Ukraina, understreket Republikkens president Frankrikes urokkelige støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet. Han oppfordret til snarlig våpenhvile og oppstart av forhandlinger mellom Ukraina og Russland for en solid og varig løsning på konflikten. De to presidentene vil også fortsette å drøfte dette temaet.”
Kommentar
I Iran-saken deler de to presidentene stort sett samme syn.
Én tydelig forskjell gjenstår likevel: Kremls pressemelding legger vekt på hvor viktig det er at Iran kan utvikle sivil atomkraft, noe som ikke nevnes i den franske meldingen.
«I den forbindelse fremhevet de hvor viktig det er å respektere Teherans legitime rett til å utvikle atomenergi til fredelige formål og å fortsette å overholde sine forpliktelser i henhold til Ikke-spredningsavtalen, inkludert samarbeid med IAEA.»
Kreml hevder likevel at synet på sivil atomkraft deles av begge parter.
På Iran-området er det altså stor grad av samsvar og et felles behov for at IAEA gjenopptar sitt arbeid.
Som ventet spriker meningene om Ukraina.
Russland gjentar sitt syn på at Vesten bærer ansvaret for krigen:
«Da situasjonen i og rundt Ukraina ble behandlet, minnet Vladimir Putin om at den ukrainske konflikten er en direkte følge av vestlige staters politikk som i mange år har ignorert Russlands sikkerhetsinteresser, gjort Ukraina til et anti-russisk brohode, tolerert brudd på rettighetene til russisktalende innbyggere og som nå fører en politikk som har som mål å forlenge kampene ved å forsyne regimet i Kiev med ulike moderne våpen.»
Med andre ord mener Moskva at Vesten både startet og forlenger krigen ved å forsyne Ukraina med våpen. Uten disse våpnene ville landet for lengst ha kollapset, og konflikten ville i praksis vært over.
Med så ulike utgangspunkt blir det vanskelig å enes om en avtale.
Les også: Europa ved Ukrainas sykeseng: Fra fredsbevaring til strategisk avskrekking? 🔒
«Når han tok opp utsiktene til en fredelig løsning, bekreftet den russiske presidenten sine prinsipielle standpunkter om mulige avtaler, som må være omfattende og langvarige, fjerne de underliggende årsakene til Ukraina-krisen og bygge på de nye territorielle realitetene.»
«Bygge på de nye territorielle realitetene» betyr å erkjenne Russlands okkupasjon av det østlige Ukraina. Russland kontrollerer nær 20 % av ukrainsk territorium.
«Fjerne de underliggende årsakene til Ukraina-krisen» viser tilbake til Putins forrige punkt – den dype meningsforskjellen mellom partene. I praksis innebærer det at Ukraina må underordne seg det russiske synet.
Det franske standpunktet er det samme som siden krigens start: respekt for Ukrainas territorielle suverenitet og krav om våpenhvile. Siden Russland ikke vil imøtekomme disse kravene, er det bare militær styrke som kan få Moskva til å godta det vestlige synet.
At de to presidentene kunne utveksle synspunkter er positivt og kan tyde på en begynnende gjenopptakelse av dialogen, som er nødvendig for enhver løsning på konflikten. Men de grunnleggende forskjellene er så store at en løsning på krigen fortsatt virker vanskelig.
