18. februar, 2026

Internt sovjetisk dokument viser tvil om krigen i Afghanistan i 1986

Share

Et referat fra et møte i Sovjetunionens politbyrå 13. november 1986 viser en ledelse som åpent erkjenner at krigen i Afghanistan ikke har gitt ønskede resultater

Dokumentet, som nå er offentlig tilgjengelig, gir et detaljert innblikk i interne vurderinger av militær situasjon, politisk strategi og planene for en mulig tilbaketrekning.

Dokumentet stammer fra et lukket møte i Sovjetunionens øverste politiske organ, ledet av generalsekretær Mikhail Gorbatsjov. Flere sentrale medlemmer deltok, blant dem utenriksminister Andrej Gromyko og forsvarsledelsen. Afghanistan-spørsmålet behandles i en egen hovedsak om «videre tiltak i Afghanistan»

Militær innsats uten avgjørende resultater

I diskusjonen slår flere deltakere fast at den militære innsatsen ikke har ført til en løsning. Krigen hadde da vart i nær sju år.

Sovjet-Afghanistan-marsj
Første fase av tilbaketrekkingen av sovjetiske styrker fra Afghanistan i oktober 1986: En høytidelig marsj der sovjetiske soldater vender hjem fra Afghanistan til Kushka i Turkmenistan. Foto: Jurij Somov / RIA Novosti / Wikimedia Commons

– Den militære veien har i løpet av seks år ikke gitt noen løsning, heter det i referatet.

Det blir også understreket at det ikke finnes én eneste militær oppgave som er blitt løst slik den opprinnelig var planlagt. Selv om sovjetiske styrker kontrollerer Kabul og andre større byer, mangler regjeringen reell makt i store deler av landet.

Manglende politisk forankring

Politbyrået diskuterte situasjonen til den afghanske regjeringen og pekte på svak støtte i befolkningen. Ifølge dokumentet støtter kun et mindretall regimet, mens store deler av befolkningen, særlig på landsbygda, står utenfor.

– Regjeringen støttes av et mindretall av folket, slås det fast.

Det blir også vist til problemer i den afghanske hæren, med høy desertering og begrenset evne til å holde områder uten sovjetisk støtte.

Uenighet om tempo og metode

Flere innlegg dreier seg om behovet for en politisk løsning og en mulig tilbaketrekning av sovjetiske styrker. Gorbatsjov tar til orde for å sette en klar tidsramme.

Les også: Det store eurasiske sjakkbrettet 🔒

– Det er nødvendig å fullføre denne prosessen innen ett år, maksimalt to år, sier han ifølge referatet.

Sovjet-FN-Politbyrå
Undertegningen av Genève-avtalene om Afghanistan i april 1988: Sovjetunionens utenriksminister Eduard Sjevardnadse og USAs utenriksminister George Shultz signerer avtaler om internasjonale garantier og politisk løsning på Afghanistan-konflikten i Palais des Nations i Genève. Foto: Eduard Pesov / RIA Novosti / Wikimedia Commons

Andre advarer mot forhastede beslutninger og peker på risikoen for sammenbrudd dersom uttrekkingen skjer uten politiske garantier. Målet beskrives som å gjøre Afghanistan til en nøytral stat og hindre at landet utvikler seg i en fiendtlig retning.

Forhandlinger og regional rolle

Politbyrået diskuterer også behovet for samtaler med naboland, særlig Pakistan, og vurderer hvordan andre stater kan trekkes inn i en politisk løsning. Samtidig uttrykkes det skepsis til USAs rolle.

– Når det gjelder amerikanerne, er de ikke interessert i en løsning. Tvert imot er det i deres interesse at krigen trekker ut, heter det i dokumentet.

Det blir likevel sagt at spørsmålet om USA kan håndteres politisk.

Vedtak om videre linje

Møtet avsluttes med enighet om å gå videre med en strategi som kombinerer politiske tiltak og gradvis militær tilbaketrekning. Det legges opp til å redusere styrken i Afghanistan betydelig i løpet av 1987 og fortsette arbeidet med politiske samtaler.

Referatet gir et sjeldent innblikk i hvordan Sovjetunionens ledelse på dette tidspunktet vurderte krigen som fastlåst og søkte en vei ut gjennom politiske grep, samtidig som de ønsket å bevare innflytelse og stabilitet i landet.

Sovjetisk geopolitikk – en fornektet realitet 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt