I en verden fortsatt plaget av terrortrusselen, avdekker nye analyser de siste dynamikkene i den langvarige konflikten mellom Islamsk stat (IS) og al-Qaida, som begge kjemper om å forme den globale jihadibevegelsens fremtid.
I skyggen av en voksende ideologisk rift som oppstod mellom IS og al-Qaida i 2013 under den syriske borgerkrigen, finnes det en voldelig maktkamp som utspiller seg. Verdens mest beryktede islamistiske terrororganisasjoner, sammen med deres allierte og tilhengere, kjemper om hvem som skal lede og være fanebæreren til internasjonale jihadibevegelsen fremover.
IS og al-Qaida skiller seg betydelig i sine strategier og metoder for ekspansjon, men deler det felles ultimate målet om å spre islam til hver krok av verden og etablere et globalt moderne islamsk kalifat. Disse ideologiske nyansene er komplekse, så de er utenfor omfanget til dette intervjuet. Det er nok å si at disse forskjellene underbygger den pågående globale «jihad-borgerkrigen».
Nå, nesten et tiår etter den opprinnelige splittelsen mellom disse beryktede terrorgruppene fant sted, forblir dynamikken innenfor det internasjonale jihadimiljøet kompleks.
Geopolitika har kontaktet Lucas Webber, en ekspert på emnet, for innsikt.
Konfliktens Nåværende Tilstand
Ifølge Webber er den nåværende tilstanden til jihad-borgerkrigen et ekstremt komplekst tema, så det er ikke så lett å si hvilken gruppe som gjør det best:
– Det er utfordrende å gi en definitiv vurdering, ettersom hver gruppes styrke og svakheter varierer på tvers av forskjellige regioner, sier han.
Webber mener likevel at IS trekker det lengste strået og referer til sin nylige forskning på MilitantWire.com på temaet:
– En metode vi har brukt i vår analyse er å undersøke hver gruppes innflytelse og støtte i Vesten, spesielt deres evne til å mobilisere følgere i denne regionen. Selv om dette kriteriet kanskje ikke fanger hele bildet, tilbyr det en referanse for sammenligning, forklarer han.
I sin forskning har Webber og hans kolleger ved Militantwire konsentrert seg om Ã¥ evaluere vellykkede angrep i Vesten etter Hamas’ angrep i Israel den 7. oktober og den pÃ¥følgende invasjonen av Gaza, som et mÃ¥l for hver gruppes effektivitet. Han utdyper:
– Etter konflikten mellom Israel og Hamas i Gaza, har både IS og al-Qaida, sammen med deres lokale filialer, intensivert innsatsen for å mobilisere sine følgere. Dette scenarioet har skapt en åpning for disse gruppene til å bekrefte sin tilstedeværelse og relevans i Vesten og inspirere sine tilhengere til å utføre terrorangrep, sier ham.
Jihadistmobilisering
I kjølvannet av den israelske invasjonen av Gaza, forklarer Webber hvordan al-Qaida har revitalisert sin kampanje rettet mot Vesten og jøder:
– De har gjeninnført ‘Inspire’ magasinet, al-Qaidas flaggskip for propaganda. Det inkluderer nÃ¥ videoer som gir veiledning til Ã¥ lage bomber som er designet for Ã¥ unngÃ¥ flyplassikkerhet og skannere. MÃ¥let er Ã¥ ta ut sivile fly. De guider sine følgere nøye gjennom hele prosessen, forklarer han, og fortsetter:
– Al-Qaida har også vært høylytt i å oppfordre til attentater av fremtredende økonomiske og politiske figurer i Vesten. Nylig utga de en annen video som tar til orde for angrep i Vesten, men til dags dato har det ikke vært noen merkbar respons. Dette står i stor kontrast til aktivitetene til Islamsk stat (IS).
Webber forklaer at IS har gjennomført mist tre vellykkede terrorangrep i Vesten siden 7. oktober, mens al-Qaida ikke har stått bak noen:
– IS utførte et angrep i Frankrike kort etter 7. oktober, etterfulgt av et annet i Brussel like etterpå. Deretter var det et påfølgende angrep i Frankrike nær Eiffeltårnet tidlig i desember, spesifiserer han.
Dermed, ved å bruke antall vellykkede terrorangrep i Vesten som en metode for å måle gruppenes suksess, konkluderer Webber:
– Islamsk stat har utvilsomt vært mer effektiv i å utvide sin innflytelse inn i Europa og Vesten når det kommer til å oppfordre sine følgere til vold. Det har i mye større grad enn al-Qaida klart å sine mobilisere følgere til å gjennomføre håndgripelige angrep.
Han avslutter:
– Gitt at dette er det som påvirker oss i Vesten mest gjennom en forverret sikkerhetssituasjon, kan vi konkludere med at IS har hatt mest suksess av de to, sett fra et vestlig perspektiv.