Donald Trumps gjeninntreden som president har vakt stor oppmerksomhet verden over. Georgia er intet unntak.
De høye forventningene forklares både med USAs globale betydning og Trumps særegne stil som politiker. Sammen kan disse to faktorene skyve politiske prosesser i uventede retninger.
Er politikk det samme som en forretningsavtale?
Trumps politiske stil har fått mange merkelapper. Fellesnevneren er hans uvanlige og uforutsigbare måte å styre på. Dette gjelder både hans første og nåværende periode, men også den verden han nå møter som USAs 47. president.
Ut fra hans uttalelser så langt, ser Trump ut til å styre etter en «situasjonsbestemt» tilnærming – uten en fast linje, men heller vurderinger fra sak til sak. Dette kan være både positivt og negativt, avhengig av hvem det gjelder og i hvilken sammenheng.
En slik tilnærming – ofte omtalt som «transaksjonell» eller forretningsbasert – krever smidighet og evne til å tilpasse seg raskt. Georgia må vise nødvendig fleksibilitet og om mulig handle proaktivt.
Leseren kjenner selv svaret på hvorvidt vi hittil har klart dette. I stedet for å dvele ved det, bør vi heller fokusere på hvordan Georgia kan justere sine forventninger til Trump og hans administrasjon.
Omskriving av grenser: En ny Monroe-doktrine?
Trumps uttalelser om Grønland og Panamakanalen har ytterligere svekket en allerede ustabil verdensorden.
Les også: «Matrjosjka-nasjonalisme» og fastlåste konflikter i den post sovjetiske-sfære 🔒
Russlands krig i Ukraina har forsterket denne sårbarheten, særlig med tanke på muligheten for at en politisk løsning kan bli behandlet som en «forretningsavtale». Samtidig er Kinas ambisjoner om Taiwan en annen usikkerhetsfaktor. Større territorielle krav har allerede blitt omtalt, men også mindre eller skjulte krav kan åpne en «Pandoras eske».
For Georgia er stabilitet og respekten for internasjonalt anerkjente grenser avgjørende. Som et lite land er vi avhengige av internasjonale normer som en ekstra beskyttelse for vår sikkerhet og nasjonale interesser.
Før vi går dypere inn i dette, er det verdt å se nærmere på Trumps oppdaterte syn på Monroe-doktrinen. Den nye versjonen ser ut til å bygge på følgende hovedpunkter:
- Sikre USAs interesser i nærområdene og geografisk nærliggende regioner.
- Unngå unødvendige konflikter, særlig i fjerntliggende områder med liten strategisk betydning for USA.
- Styrke amerikanernes tro på en mektig og stor nasjon, i tråd med «America First»-politikken.
Disse prinsippene signaliserer en mer selektiv amerikansk tilnærming til verdens problemer, i motsetning til USAs tidligere rolle som en global leder for sikkerhet og demokrati.
Hva dette betyr i praksis
USAs rolle som garantist for verdensordenen kan bli revurdert. Amerikanske ressurser vil i større grad tildeles etter en streng prioritering, og det kan bli langt vanskeligere for land utenfor USAs kjerneinteresser å be om hjelp.
Hvis denne linjen blir en fast politikk, vil land i urolige regioner møte en stor utfordring: Hva skjer hvis deres interesser ikke sammenfaller med USAs?
Dette utgjør en særlig utfordring for Georgias utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hvordan kan vi bli en partner USA virkelig trenger? Hvordan kan vi sikre at våre interesser samsvarer med Trumps politikk? Hvordan kan vi unngå å havne utenfor radaren til en makt som er avgjørende for vår stabilitet?
Jeg unngår med vilje en teoretisk diskusjon. Slike akademiske utlegninger tjener ofte mer til selvbekreftelse enn til å finne praktiske løsninger. Likevel er det nødvendig å klargjøre noen viktige punkter:
Les også: Georgias sikkerhetsdilemma: Balansering på kanten mellom “krig eller fred” 🔒
- «America First»-politikken er ikke statisk, men i stadig utvikling. Trumps gjeninntreden betyr ikke nødvendigvis slutten på debatten mellom isolasjonister og de som ønsker å redefinere USAs globale rolle.
- Trump vil etablere en ny ramme for USAs utenriks- og forsvarspolitikk. Beslutninger vil bli tatt innenfor denne rammen.
- Uansett hvilke prinsipper som styrer politikken, vil makt og forsvar fortsatt være de avgjørende faktorene.
- Trump har ingen illusjoner om politisk «perfeksjon». Hans linje er klar: USA skal være en bedre venn enn noen andre venner og en verre fiende enn noen andre fiender. Hans tilnærming er rent forretningsmessig – ingenting personlig.
- «America First» betyr støtte til land som kan og vil ta ansvar for sin egen sikkerhet. Partnere må oppfylle strenge geostrategiske kriterier, langt utover etikk og verdier.
- Trump ønsker å løse konflikter, ikke bare forvalte dem. I verste fall kan dette bety en ny realitet hvor grenser tegnes på nytt.
- Hans tilnærming skiller mellom «rettferdighet» og «fred». Rettferdighet kan føre til evige runddanser, mens fokus på fred kan gi reelle løsninger.
- Trump-administrasjonen vil sannsynligvis se med skepsis på internasjonale allianser som BRICS eller Kinas Belte-og-vei-initiativ, da disse utfordrer USAs økonomiske dominans.
Georgia på Trumps dagsorden
I amerikanske politiske kretser diskuteres nå hvordan USA skal tilpasse seg det endrede globale landskapet. USAs sikkerhetsstrategi ser ut til å deles inn i to nivåer: et «indre» og et «ytre» sikkerhetsperimeter.
Den indre sirkelen vil prioritere nasjonale kjerneinteresser, mens den ytre, bestående av mindre viktige regioner, vil få langt mindre oppmerksomhet. Dette stiller Georgia overfor en stor oppgave: Hvordan kan vi sikre at vi forblir innenfor USAs viktigste sikkerhetssone?
I møte med Washington må Georgia legge vekt på felles interesser. Støtte til Georgia er ikke veldedighet – det gagner også USA.
I tillegg til Trumps politikk, må vi også forstå personen Trump. Han er en mann som vil endre spillereglene. Å jobbe med ham krever en spesiell tilnærming, siden han skiller seg markant fra tidligere presidenter.
Vi må også balansere forholdet vårt til begge de store amerikanske partiene. Selv om det er viktig å ha republikanernes støtte, må vi ikke samtidig støte bort demokratene.
Til slutt må vi huske ordene til den georgiske diplomaten Alexander Chikvaidze: «Et lite land har ikke råd til store feil.» Denne enkle setningen er en påminnelse om hvor viktig det er for Georgia å utforme en klok og realistisk politikk.
Armenia (og andre små nasjoner) må ikke tvinges til å velge mellom Vesten og Russland 🔒
