Nærproduksjon har utviklet seg fra en tiltalende idé til å bli en avgjørende strategi for mange internasjonale selskaper, drevet av forstyrrelser i forsyningskjeder, skiftende kostnadsberegninger og usikre politiske forhold i verden.
Det er ikke lenger noen hemmelighet at Sentral-Europa i det stille har utviklet seg til et levende produksjonssentrum som vekker interesse hos globale selskaper på jakt etter et alternativ til tradisjonelle produksjonssentre i Asia.
Fordi utfordringene i forsyningskjedene fortsetter – fra overfylte havner til økende fraktutgifter – har selskaper begynt å tenke nytt om geografisk risiko. Å flytte produksjonen nærmere i hjertet av Europa er ikke lenger bare en nisjestrategi, men regnes nå som en bærebjelke for forretningsdrift, konkurransedyktige kostnader og enklere handel.
I denne sammenhengen har krigen i Ukraina påskyndet et skifte i bedriftenes vurderinger og samtidig fremhevet både regionens økonomiske styrke og strategiske betydning. Fra Polens travle industriparker til Tsjekkias høyteknologiske sentre er Sentral-Europas tiltrekningskraft tydelig – og den økende investeringen i avansert produksjon, som halvledere, er trolig bare i sin begynnelse.
En region med muligheter
Ved første øyekast kan Sentral-Europas suksess virke paradoksal. Selv om lønnsnivået her er lavere enn i Vest-Europa, er det likevel betydelig høyere enn i mange asiatiske land.
Men i dag legger selskaper vekt på de samlede kostnadene i stedet for kun timebetalingen. Lavere transportutgifter, kort vei til store EU-markeder og rask levering veier ofte tyngre enn differansen i lønn. I en verden preget av pandemirelaterte forstyrrelser kan et tett nettverk av leverandører, som nås i løpet av en dag, overgå en vidstrakt kjede avhengig av oversjøisk frakt.
Denne revurderingen av bedrifters prioriteringer er blitt enda sterkere på grunn av internasjonal uro, siden selskapene vil minimere faren for flaskehalser i kritiske deler.
Les også: Økonomi i fokus: Tsjekkia
I tillegg har Sentral-Europa en ung, nokså godt utdannet arbeidsstokk. Myndighetene i regionen har brukt store midler på realfag og yrkesopplæring for å sikre en jevn strøm av kompetente teknikere og ingeniører.
I Tsjekkia gir en solid tradisjon i maskinfag et naturlig grunnlag for avansert produksjon. Polen, på sin side, tiltrekker seg store utenlandske direkteinvesteringer, takket være et stort antall nyutdannede i tekniske fag og et økende nettverk av forskningsinstitutter. Denne fordelen på arbeidskraftsiden passer godt med EU-støttede infrastrukturtiltak, noe som gjør at fabrikkene kan bli mer spesialiserte og effektive.
Virkningen av Russlands krig mot Ukraina
Krigen i Ukraina har satt et skarpere fokus på hvor sårbare forsyningskjeder og energilinjer kan være.
Selv om de menneskelige og politiske følgene av konflikten fortsatt er omfattende, påvirker den også bedriftenes planer. Sanksjoner mot Russland og forstyrrelser i ukrainsk eksport har ført til at ledere leter etter tryggere og mer forutsigbare produksjonsområder – og Sentral-Europa, som ligger rett ved NATOs østgrense, har dukket opp som et fristende valg.
At regionen er medlem av EU, gir stabile rammer, mens allerede utbygde vei- og jernbanenett bidrar til rask flyt av varer.
Sentral-europeiske land har i varierende grad mestret de økte energiprisene, blant annet ved hjelp av EUs ordninger for energisamarbeid og statlig støtte.
For eksempel satset Polen tidlig på anlegg for flytende naturgass (LNG), noe som mildnet effekten av en brå stans i russisk gassimport. Selv om inflasjonspress fortsatt er en utfordring, lar investorer seg berolige av regionens evne til å tilpasse seg og av den felles viljen til å stå sammen.
Tilsvarende har fabrikkområder lenger unna, som er avhengige av mindre forutsigbare transportårer, sett at uforutsette hendelser med frakt eller råvarer kan velte tidligere stabile driftsmønstre.
Bilindustriens klynger og mangfold
Ingen sektor viser Sentral-Europas økonomiske endring tydeligere enn bilbransjen. Slovakia, med en befolkning på litt over fem millioner, er blitt verdens største bilprodusent per innbygger og har fabrikker for Volkswagen, Kia og Jaguar Land Rover.
Tsjekkia, som allerede har et sterkt navn med Škoda, fortsetter å tiltrekke seg store leverandører i bilindustrien. Polen skiller seg også ut, med fabrikker som lager bildeler, motorer og til og med batterier til elbiler.
Dette bilindustrimiljøet viser at regionens konkurransefordeler går lenger enn lave lønninger. Høy grad av spesialisering, samkjørte forsyningskjeder og nærheten til velstående vesteuropeiske markeder bidrar til stadig mer avansert industri.
Les også: Økonomi i fokus: Slovakia
Etter hvert som bilindustrien globalt går fra tradisjonelle forbrenningsmotorer til elektriske drivverk, ser Sentral-Europa en mulighet til å klatre høyere i verdikjeden.
Batterifabrikker skyter opp i Polen, Ungarn og Slovakia, hvor selskaper som LG Chem og Samsung SDI har brukt store summer på nye anlegg. Myndighetene lokker disse aktørene med skattefordeler, en enklere søknadsprosess og samarbeid med lokale universiteter for å skaffe nok dyktige ansatte.
Begrunnelsen er enkel: Produsere batterier i nærheten av der elbilene settes sammen, i stedet for å frakte tunge og dyre deler helt fra Asia.
Oppsving i halvlederproduksjonen
Om bilproduksjon viser frem regionens industrielle nåtid, kan halvlederproduksjon bli selve framtiden.
Med den globale mangelen på mikrobrikker i tankene – og et ønske om å redusere avhengigheten av Asia – har europeiske myndigheter innført tiltak for å få brikkeprodusenter til å komme nærmere hjemmemarkedet. I august 2022 lanserte EU en egen «Chips-lov», som har som mål å samle inn over 40 milliarder euro fra offentlige og private kilder for å doble EUs andel av verdensmarkedet for slike brikker innen 2030.
Sentral-Europa, som har lang erfaring med produksjon og gunstige vilkår for investeringer, håper å ta en god bit av denne store satsingen.
Tsjekkia huser allerede flere avanserte mikroelektronikkselskaper, som drar nytte av landets lange tradisjon innen maskin- og elektroarbeid. Polen på sin side lokker globale brikkeprodusenter med løfter om tilpasset økonomisk støtte og enklere planlegging.
Et godt eksempel er Intels valg om å investere 4,6 milliarder euro i et anlegg for montering og testing av mikrobrikker i Wrocław, en av de største utenlandske investeringene i Polens historie. Dette er en del av selskapets større europeiske vekstplan, som også innebærer nye fabrikker i Tyskland.
TSMC har også vurdert Tyskland for en ny fabrikk, og selv om endelig plassering fortsatt er under diskusjon, fremmer Sentral-Europas gunstige forhold mulighetene for flere investeringer i området.
Når brikkeprodusenter vurderer Tysklands etablerte industri, Tsjekkias tekniske arv eller Polens lavere utgifter, viser de samtidig at regionen får stadig større betydning i avanserte næringer.
Hindre og begrensninger
Men det er ikke problemfritt å flytte produksjonen til Sentral-Europa. Mangelen på arbeidskraft, spesielt i yrker som krever høy kompetanse, blir stadig tydeligere. Yngre ansatte drar ofte til Vest-Europa for høyere lønninger, noe som reduserer talenttilgangen hjemme. For å bøte på dette har myndighetene prøvd å lokke tilbake utflyttede borgere og tiltrekke seg utenlandske eksperter, men byråkrati og boligutfordringer sinker utviklingen.
Inflasjon, som er blitt verre av krigen i Ukraina og energikrisen, er en ny motvind. Selv om regionen har vist seg robust, kan strammere pengepolitikk svekke bedriftenes optimisme og stanse nye investeringer dersom rentene øker for raskt.
I tillegg kan lokale leverandører tidvis ha utfordringer med å møte de høye kravene til kvalitet eller produksjonsvolum som store selskaper stiller. Hvor vellykket Sentral-Europa blir, avhenger av om disse leverandørene klarer å innføre effektive produksjonsformer, digitale løsninger og stadige forbedringer som matcher internasjonale krav.
Les også: Økonomi i fokus: Kroatia
I tillegg kan politisk uro, som ofte kommer i skyggen av regionens EU- og NATO-medlemskap, ikke overses. For eksempel skaper Ungarns vanskelige forhold til Brussel problemer for tilgangen på EU-midler. Polen har også støtt sammen med EU-kommisjonen om rettsreformer, noe som gjør investeringsinsentivene mer usikre.
Selv om området stort sett er positivt innstilt overfor næringslivet, må politikerne passe på at de ikke undergraver tilliten med uforutsigbare vedtak eller folkelig retorikk.
Offentlige virkemidler og veien videre
Selv med disse hindringene ser ikke Sentral-Europas tempo i flytting av produksjon ut til å avta. Myndighetene fortsetter å justere investeringstiltak, med skattefordeler på overskudd, støtte til forskning og utvikling og felles finansiering av opplæringsprogrammer.
Omfattende industriparker har vokst frem nær større byer, med oppgraderte veier og moderne logistikk som gir rask adgang til markeder over hele kontinentet.
EUs midler for regional utvikling og gjenreisning etter pandemien har også vært viktige. Land som Slovakia og Romania bruker disse pengene på bedre veier, digital infrastruktur og grønn omstilling, noe som i sin tur gjør regionen enda mer attraktiv. Polens nye hurtigtog skal koble viktige industriområder til større havner, kutte reisetiden og redusere flaskehalser.
Samtidig planlegger Tsjekkia et nettverk av innovasjonssoner med vekt på robotikk og mikroelektronikk.
Dette har stor innvirkning på de lokale økonomiene. Lønningene i bil- og teknologibransjen har økt raskt, og dermed fått opp kjøpekraften og forbruket.
I Polens Schlesien, som lenge har lent seg på kullgruvedrift, markerer moderne fabrikker starten på en ny epoke med arbeidsplasser som krever høy kompetanse. Samtidig har husleiene i hurtig voksende byer som Praha, Bratislava og Warszawa skutt i været, noe som gjør det vanskeligere å finne rimelig bolig.
Like fullt regner politikerne med at satsing på avansert produksjon bidrar til en sunnere spredning av økonomien. Støtter man seg kun på én bransje – enten det er bilindustri eller forbruksvareproduksjon – risikerer man å bli sårbar i dårlige tider. Ved å trekke inn halvledere, grønn teknologi og elektronikk til biler i det samme økosystemet, håper Sentral-Europa å stå sterkere.
Å legge produksjonen nærmere har gått fra å være en fristende tanke til å bli et sentralt grep for mange internasjonale selskaper, drevet av forsyningskjedekollaps, endrede kostnadsvurderinger og usikkerhet i verdenssamfunnet.
Sentral-Europa, som før mest ble oppfattet som et enkelt startsted for produksjon, har nå et vell av muligheter for avanserte industriprosjekter, fra batterier til elbiler og avanserte mikrobrikker. Russlands krig mot Ukraina har minnet oss om viktigheten av trygge logistikkruter og solide samarbeidspartnere – en rolle denne regionen stadig oftere kan fylle.
Selv om Sentral-Europa ennå kjenner på voksesmerter, gjør summen av investeringer i infrastruktur, dyktig arbeidskraft og nærheten til store markeder det svært interessant for bedrifter som vil sikre leveransene sine.
Regionens utvikling handler ikke bare om å utnytte muligheter, men også om evnen til å tilpasse seg. I en verden i rask endring ser Sentral-Europas skifte mot nærmere produksjon ut til å forme både den lokale økonomien og de globale produksjonsmønstrene.
