Kinas vekstmodell presser andre land til å redusere sin egen industriproduksjon. Men nå stilles spørsmålet: Er resten av verden fortsatt villig til å bare kostnaden for Kinas økonomiske utviklingsmodell?
Som vi så i første del av intervjuet med Michael Pettis, finansprofessor ved det prestisjetunge Peking University og en internasjonalt anerkjent Kina-ekspert, er industriell overkapasitet én av de største utfordringene for Kinas økonomi. Landet produserer langt mer enn det selv forbruker, og er derfor avhengig av å eksportere overskuddet for å holde de økonomiske hjulene i gang.
Men hva skjer nÃ¥r resten av verden ikke lenger er villig til Ã¥ ta imot disse varene? Pettis formulerer det slik: “Vi stÃ¥r overfor et klassisk paradoks: NÃ¥r en ustoppelig kraft – Kinas industriekspansjon – møter en ubevegelig motstand – resten av verdens vilje til Ã¥ si nei – da mÃ¥ noe gi etter.” Men hvem vil gi etter og hvor? Og hvilke konsekvenser vil svaret pÃ¥ dette spørsmÃ¥let fÃ¥ for den kinesiske og den globale økonomien?
I denne andre delen av dybdeintervjuet om Kinas økonomiske utfordringer, forklarer professor Pettis hvordan den kinesiske vekstmodellen skaper ubalanse i verdensøkonomien. Vi ser nærmere på hvorfor industriell overkapasitet ikke bare er et kinesisk problem, men også en utfordring for Europa og resten av verden.
– Hva er de globale makroøkonomiske konsekvensene av Kinas industrielle overkapasitet?
– Globalt utgjør industriproduksjon i gjennomsnitt rundt 16 % av BNP, mens andelen i Kina er 28 %. Til sammenligning var det høyeste nivÃ¥et i sin tid i Japan – en økonomi som ogsÃ¥ slet med industriell overkapasitet – 27 %. Dette viser hvor viktig industrien er for den kinesiske økonomien, sÃ¥ hvis man bevisst gÃ¥r inn for Ã¥ svekke den, risikerer man økt arbeidsledighet og andre ringvirkninger som kan føre til politisk uro.
– Men Kinas overkapasitet i industriproduksjonen skaper problemer i resten av verdensøkonomien. Hvis et lite land har et stort handelsoverskudd, bryr ingen seg, fordi verdensmarkedet lett kan absorbere det. Men nÃ¥r det gjelder Kina, som allerede stÃ¥r for nær en tredjedel av all global industriproduksjon, er det annerledes. Hvis Kinas industri vokser raskere enn landets eget forbruk – slik vekstmodellen deres krever – mÃ¥ forbruket i resten av verden øke i forhold til deres egen industriproduksjon. Det betyr trolig at industriproduksjonen mÃ¥ ned i andre land. Og det er det selvsagt ingen som ønsker. Dette har for eksempel blitt et stort problem for Europa.
Les også: Shenzhen: Byen som symboliserer det kinesiske økonomiske miraklet 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Elektrisk sjokk fra Kina: Nå kommer nådestøtet mot bilindustrien