Høyresiden er et bevegelig begrep, som utvikler seg avhengig av forskjellige lands historiske og politiske tradisjoner. Ni sentrale punkter kan skilles ut for å bedre forstå tilstanden for høyresiden i verden i dag.
Begrepet «høyresiden» brukes nødvendigvis ikke alle demokratier verden rundt. I USA står motsetningen mellom demokrater og republikanere, i Storbritannia og Tyskland mellom konservative og sosialdemokrater, mens politikken i Italia fortsatt er et sammensatt puslespill. Den første faren er derfor å kopiere ideer og analyser fra egne nasjonale erfaringer og bruke dem på andre nasjonale scener der utfordringene er av en helt annen karakter. Den andre faren ligger i selve avgrensningen av høyresiden. I de fleste land har ingen problemer med å kalle seg «venstreorientert», mens det alltid er problematisk å knytte seg til høyresiden, noe som skaper en viss tilbakeholdenhet. Det er derfor vanskelig å sette en politisk merkelapp på personer som ikke selv hevder den. Med dette som bakgrunn ser vi ni punkter som definerer høyresiden i dag.
1/ En valgkoalisjon.
Høyresiden, som venstresiden, er ikke et ideologisk begrep, men en valgkoalisjon. Sosialisme, trotskisme, liberalisme osv. er politiske begreper, men høyre og venstre er først og fremst valgstrategier for å oppnå flertall, forkledd som politiske konsepter. Dersom venstresiden søker å samle minoriteter (arbeiderne og de arbeidende klassene tidligere, innvandrere og seksuelle minoriteter i dag), skiller høyresiden seg ut ved ønsket om å samle majoriteten. Fremfor alt den berømte «tause majoriteten», som er en av dens store myter. Høyresiden mener alltid å finne sitt fundament i majoriteten, den har alltid viljen til å bevare fellesskapet og hindre oppsplitting. Venstresiden, i sin strategi for å ta og beholde makten, utnytter derimot splittelser for å sette grupper opp mot hverandre.
Les også: Giorgia Melonis lærepenge til Europa 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
