Covid-19, krig og rasemotsetninger gis skylden for at antallet preppere har doblet seg siden 2017.
Prepping kommer av det engelske verbet prepare, å forberede, og forstås som det å være over gjennomsnittet opptatt av å kunne forsørge og forsvare seg selv i en krisesituasjon hvor slikt som ekstremvær, opprør, pandemi, krig eller matmangel gjør at staten midlertidig ikke klarer å hjelpe hele samfunnet.
Nå estimerer forskere at antallet preppere i USA har doblet seg fra ti til tjue millioner personer siden 2017.
På disse sju årene har vi blant annet sett økende politisk engasjement fra etniske minoriteter og personer på venstresiden, covid-19-pandemien, hyppigere ekstremvær og ikke minst de tidvis voldelige protestene etter politidrapet på afroamerikanske George Floyd. I tillegg kommer krigen i Ukraina siden februar 2022 og krigen på Gaza siden oktober 2023.
Før var prepping forbundet med ytre høyre. Men veksten i antallet preppere siden 2017 kommer i stor grad gjennom rekruttering av helt nye samfunnsgrupper.
På messen Survival & Prepper Show i Colorado, USA har Reuters snakket med Brook, en «tretti år gammel lesbisk kvinne fra Indiana». Og det blir stadig flere minoriteter å se på slike tilstelninger, blant annet afroafrikanere og unge folk fra ytre venstre.
Les også: Forsker: Slik kan Russland bruke atomvåpen i verdensrommet
– Jeg er virkelig overrasket over antallet fargede personer her, sier Brook. – Jeg dro alltid på disse showene sammen med min familie i Indiana, og det var bare hvite folk på mine foreldres alder der. Nå er det mange yngre folk her også. Det har virkelig endret seg.
Donald Trumps valgseier i 2016, ekstremvær, covid-19-pandemien i begynnelsen av 2020 og George-Floyd-opptøyene samme år trekkes frem som grunner til at også etniske, seksuelle og politiske minoriteter hiver seg med i det som en gang var en helhvit bevegelse.
– Preppere pleide å bli sett på som ytterliggående raringer. Så kom pandemien, og dagligvarebutikkene gikk tomme for mat. Så fikk vi uroen fra protestene rundt politidrap på unge, svarte menn. Og så fikk vi stormingen av Capitol i Washington (i januar 2021, journ.anm.), sier en annen deltaker på messen, femti år gamle Jennifer, en afroafrikansk trebarnsmor og «urban farmer», urban jordbruker, fra Denver-området.
På messen Survival & Prepper Show kunne Reuters ved selvsyn bekrefte at gjestene omfattet alt fra barnefamilier som er interessert i selvforsyning til veteraner som deler kunnskap om katastrofeberedskap. Deltakerne diskuterer alt fra matkonservering til hvordan man kan være selvforsynt med vann og strøm.
Økningen i preppingaktiviteter drives også av konkrete erfaringer med systemsvikt, som pandemiens påvirkning på forsyningskjeder, strømbrudd, og ustabilitet knyttet til naturkatastrofer og politisk uro. Dette har ført til en bredere aksept av prepping som en form for personlig ansvar og beredskap for det uforutsette.
Les også: Hvorfor Trump nå er favoritten til å vinne det amerikanske valget
Bak forskningen står blant andre Chris Ellis, oberst i den amerikanske hæren, som jobber med katastrofeberedskap. Ellis opplyser at estimatet på 20 millioner preppere i USA bygger på data som Federal Emergency Management Agency har samlet inn om husholdningenes evne til å klare seg selv i en nød- eller unntakstilstand.
Ellis påpeker at motivasjonen for å bli en prepper varierer sterkt, fra bekymringer for klimaendringer til frykt for lovløshet, men at den underliggende driveren er ønsket om å gjenvinne kontroll over egen sikkerhet.
Denne utviklingen viser at forberedelser til katastrofer ikke lenger kan ses som en marginalisert eller ekstrem aktivitet, men som et rasjonelt svar på en verden hvor usikkerheten stadig øker, konkluderer Reuters.
I Norge anbefaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at hver husholdning skal kunne klare seg uten statlig hjelp i minst tre døgn. På direktoratets liste for egenberedskap nevnes blant annet ni liter vann pr. person, sterarinlys og fyrstikker, ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming, litt kontanter og jodtabletter.
Biden konfronterer Trumps politikk i State of the Union-talen
