400 Hizbollah‑krigere skal ha forlatt Libanon for å omplasseres i Latin‑Amerika. Et taktisk tilbaketog som inngår i gruppens strategi for å spre seg globalt.
Ifølge en rapport publisert 16. april 2025 av den saudiarabiske kanalen Al Hadath, skal rundt 400 Hizbollah-kommandanter ha forlatt Libanon for å omplasseres i Latin-Amerika, i det som fremstår som en stor strategisk manøver fra den sjiamuslimske bevegelsen. Militært slått av Israel og utsatt for økende press fra den libanesiske regjeringen om å avvæpne seg, forsøker disse operative lederne, hvorav 200 allerede skal ha nådd sin destinasjon, å rekonfigurere sine innflytelsesnettverk langt fra Midtøsten-regionen.
Den libanesiske presidenten Joseph Aoun uttalte nylig at 2025 skal bli året hvor alle våpen samles under statens kontroll. Han understreket at dette må skje gjennom dialog for å unngå indre uro. Det tilsynelatende moderate budskapet peker på en dyp politisk kursendring og antyder en endring i maktbalansen internt i Libanon.
Eksil i Latin‑Amerika
Les også: Hizbollahs digitale nederlag i cyberkrigen mot Israel 🔒
Eksilet til disse kommandantene til land som Venezuela, Brasil, Colombia og Ecuador, alle preget av varierende grad av korrupsjon eller institusjonell gjennomtrengelighet, er både en tilbaketrekningsstrategi og en konsolidering. Hizbollah er ikke ny i regionen: Siden 1990‑årene har nettverkene deres operert i skyggene, særlig i det såkalte Trippelgrense‑området mellom Argentina, Paraguay og Brasil. Der har partiet Guds kadre knyttet nære bånd til lokale mafiastrukturer, og blandet narkotikahandel, hvitvasking av penger og ulovlig valutahandel. Innplasseringen av nye ansvarlige, skolert i etterretning og asymmetrisk krigføring, kan ikke bare styrke disse kretsene, men også gi organisasjonen strategisk dybde dersom konflikten med Israel tiltar.
Spredning på verdensbasis
Denne interkontinentale omplasseringen bygger på en todelt logikk. For det første er den et taktisk tilbaketog som følge av økende press både internt og utenfra. For det andre bekrefter den Hizbollahs evne til å tilpasse seg, ettersom bevegelsens styrke i stor grad hviler på spredningen av nettverk over hele verden. Denne internasjonaliseringen er ikke ny, men den nåværende akselerasjonen – i en tid preget av regional uro og økende globale spenninger – kan gjøre Latin-Amerika til et viktig logistisk og finansielt støttepunkt for gruppen, med fare for at konflikter med røtter i Midtøsten eksporteres til regionen. De berørte statene, som ofte er splittet i spørsmålet om å betegne Hizbollah som en terrororganisasjon, vil snart måtte klargjøre sin posisjon – mellom suverenitet, sårbarhet og økende diplomatisk press.
