Hvordan et maleri som skildrer et øyeblikk fra den spanske borgerkrigen ble et nasjonalt og kunstnerisk symbol.
I juli 1937, midt i en verdensutstilling i Paris preget av 1930-årenes geopolitiske spenninger, ble et stort lerret med tittelen Guernica vist for publikum i den spanske paviljongen på Trocadéro. Verket var resultatet av Pablo Picassos raske og lidenskapelige arbeid – den spanske maleren som hadde bodd i Paris siden 1900. Som pioner innen kubismen hadde han oppnådd stor anerkjennelse, og den republikanske regjeringen under Francisco Largo Caballero ba ham tidlig samme år om å lage et veggmaleri til paviljongen. Fra 1. mai til 4. juni fant Picasso endelig inspirasjon, drevet av den volden borgerkrigen påførte sivilbefolkningen.
La oss vende tilbake til hendelsen som gjorde dette maleriet mulig – en hendelse hvis mørke sider og betydning er avgjørende for å forstå både den spanske borgerkrigen og moderne konflikter generelt.
Den 26. april 1937 ble den lille byen Guernica i Baskerland, i provinsen Biscaya, utsatt for massive bombeangrep utført av Condor-legionen. Denne tyske enheten utnyttet sin operative frihet til å teste nye former for bombing. Klokken 16.30 slapp et Heinkel-fly sine bomber. Noen minutter senere, da innbyggerne trodde angrepet var over, gikk en bølge av jagerfly til angrep med maskingevær. Frem til klokken 20 fortsatte Junkers Ju 52-bombefly å teppebombe byen med eksplosive og deretter brannbomber.
Les også: Toledo – den historiske hovedstaden for billedgeopolitikk 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
