Som uunnværlige aktører i verdenssammenheng nyter ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) et positivt omdømme. Ved å engasjere seg på alle kontinenter og innen mange økonomiske områder har NGO-er skapt et bilde av organisasjoner som arbeider for det felles beste. Virkeligheten er imidlertid noe mer kompleks.
Meningspåvirkning. Selvfølgelig kan ingen forbli uberørt av et barn som sulter eller av sivile som lider i leirer. Ingen kan tie i møte med kriger, menneskelige tragedier og urettferdighet. Ved å utnytte denne spontane medmenneskeligheten som finnes i Vesten, takket være kristne dyder, har NGO-er påvirket våre oppfatninger ved å innprente ideen om at deres handlinger alltid er gode, uselviske, nøytrale og fremfor alt nyttige. Enten det dreier seg om å redde pandaer og hvaler, stanse en sultkatastrofe eller bekjempe en epidemi, vet NGO-er hvordan de skal mobilisere internasjonal oppmerksomhet, samle inn private midler, sikre seg offentlige tilskudd og bygge et glansbilde. En hær av velmenende personer—sangere, skuespillere, kjendiser—drar nytte av dette ved å bruke litt tid på den gode sak og samtidig fremme sin egen offentlige profil. Bak det bildet som formidles, er virkeligheten noe annerledes.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
