Giorgia Meloni har hatt makten siden oktober 2022 og klart å holde på posisjonen i en periode der Italia tidligere har opplevd en rekke utskiftinger av statsministre. Etter to år ved Italias roret kan man nå gjøre en foreløpig vurdering av de økonomiske og politiske resultatene.
Italia har hatt fem regjeringssjefer siden 2015. Etter to år og tre måneder som statsminister har Giorgia Meloni gitt landet en viss stabilitet.
Allerede da hun tiltrådte 22. oktober 2022, lovet Giorgia Meloni en omfattende endring i politikken, med mål om å gi Italia en viktig rolle i Europa og på den internasjonale scenen. Som den første kvinnen i Italias historie som leder en regjering, har hun overbevist folkeopinionen med sitt engasjement for å forsvare nasjonens interesser og ved å vise sine verdier og ambisjoner uten noensinne å fornekte sin fortid.
Etter flere år med skiftende høyre- og venstreregjeringer, der Italia slet med å finne stabilitet og en tydelig kurs, inntok Meloni en fast og betryggende holdning ved å kunngjøre ambisiøse mål til beste for økonomien og husholdningene. I en krevende og ustabil periode preget av en rekke kriser – fra Covid19-pandemien og den russisk-ukrainske krigen til høye energikostnader, uro i Midtøsten og inflasjon – har hun satt i verk ulike reformer.
Skattereformer og reduksjon av skatter
Les også: Italia: Et nytt eldorado for rike europeere
I desember 2024 vedtok det italienske senatet budsjettet for 2025, med tiltak til en verdi av 30 milliarder euro. Over halvparten av dette er reduksjoner i skatter og sosiale avgifter for årsinntekter opp til 40 000 euro. Tidligere var taket 35 000 euro. I tillegg innebærer den permanente sammenslåingen av de to første skatteklassene at årsinntekter opp til 28 000 euro får en redusert sats på 23 %, mot tidligere 25 %. Disse tiltakene er ment å styrke kjøpekraften til arbeider- og middelklassen. Budsjettet innfører også fordeler for bedrifter, blant annet en nedgang i selskapsskatten fra 24 % til 20 %, såfremt 80 % av overskuddet reinvesteres og nye ansatte ansettes.
Energi
For å redusere avhengigheten av russisk gass har Italia styrket samarbeidet med andre leverandørland, som Algerie – nå landets viktigste energipartner – samt Egypt, Aserbajdsjan og Qatar.
Dette omfatter blant annet en oppgradering av gassrørledningen Transmed (Algerie–Italia) og utvikling av energikorridoren med Aserbajdsjan gjennom rørledningen TAP (Trans Adriatic Pipeline). I tillegg er det inngått en ny energiavtale mellom Italia, Albania og De forente arabiske emirater for å bygge en infrastruktur som skal produsere og føre ren energi fra Albania til Italia via en undersjøisk forbindelse. Dette er viktig for å tilføre mer fornybar energi i Italia. Prosjektet er verdsatt til om lag én milliard euro og skal stå klart innen tre år. Regjeringen ønsker dessuten å få godkjent en lov om atomkraft i Italia i 2025, samt etablere et statlig atomkraftselskap. Målet er å minske avhengigheten og kutte energikostnadene som tynger både bedrifters konkurranseevne og husholdningene.
Underskudd og statsgjeld
Italia har redusert sitt offentlige underskudd fra 7,2 % til 3,8 % av BNP mellom 2023 og 2024 og tar sikte på å få det ned til 3,3 % i 2025. Dette skal skje gjennom kutt i offentlige utgifter og salg av statens andeler i enkelte store selskaper. I 2024 sank den samlede statsgjelden til under 3 000 milliarder euro.
Mattei-planen for Afrika
Mattei-planen – kjernen i Italias strategi for Afrika – er beskrevet av Giorgia Meloni som en konkret og ambisiøs samarbeidsmodell. Hensikten er å styrke Italias rolle i Middelhavet. Planen skal danne grunnlaget for et «nytt partnerskap mellom Italia og afrikanske stater» innen alt fra bistand og utvikling til utnyttelse av naturressurser, vannressurser og energi. Et av hovedmålene er å bekjempe ulovlig innvandring.
Støtte til familier for å øke fødselstallet
Beløpene i den universelle familieytelsen er økt, med tilskudd til familier med minst tre barn og en ekstra måned med betalt foreldrepermisjon på 80 % i stedet for 60 %. Årets tiltak inkluderer også en engangsstøtte på 1 000 euro til nyfødte i familier med ISEE-inntekt opp til 40 000 euro. Surrogati, også kalt surrogatmor, er nå definert som en universell forbrytelse i Italia.
Ulovlig innvandring
Temaet innvandring har utvilsomt vært sentralt på dagsordenen for Melonis regjering.
Mellom 2023 og 2024 ble om lag førti regjeringsdekreter blitt publisert om dette. Det har heller ikke vært noe europeisk toppmøte uten at Giorgia Meloni på forhånd har sagt at hun vil ta opp ilandstigninger og avskrekkende tiltak. Dette gjelder dessuten ikke bare i Italia og ikke bare i vår tid: Innvandring og asyl har lenge vært brennaktuelle politiske temaer, uavhengig av omfang. Den uttalte grensebeskyttelsen og motstanden mot dem som ankommer fra sør, har gjenopplivet identitetsdebatten blant både politiske partier og nasjonalistiske regjeringer. Vi trenger bare å se på Donald Trumps valgkamp, der han lovet å gjennomføre den største utvisningen i historien, rettet mot 11 millioner ulovlige innvandrere som ofte har bodd i USA i mange år.
For å redusere antallet ilandstigninger har regjeringen intensivert arbeidet med å flytte grensekontrollen utenfor egne grenser. De gjentatte reisene til Tunisia, samt reforhandling av avtaler med libyske myndigheter, har gitt merkbare resultater.
Ifølge tall fra det italienske innenriksdepartementet var det 105 131 ilandstigninger i 2022; i 2023 økte dette til 157 651; mens det i 2024 var 66 317, noe som tilsvarer en nedgang på –57,9 % sammenlignet med 2023 og –36,9 % sammenlignet med 2022.
Les også: Italias regjering avviser påstander om overvåking av båtmigrant-aktivister
Per i dag oppholder 139 141 migranter seg i Italias mottakssystem, fordelt på «hotspots» (0,3 %), asylmottak (72,6 %) og SAI-sentre (27,1 %). Giorgia Meloni har dessuten bygd et retensjonssenter i Albania. Hun håper å kunne utvide denne løsningen for å håndtere migrasjonsproblemet bedre.
Utfordringer
Utfordringene som venter Giorgia Meloni, er mange, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Donald Trumps sterke innflytelse i USA kan utgjøre en trussel mot Europas interesser. Trump har uttalt at hans fremste politiske mål er å splitte Europa, svekke det politisk og økonomisk og forhandle med hvert enkelt land hver for seg fra en posisjon med overtak.
Trumps USA ønsker ikke lenger allierte, men kunder til amerikanske selskaper. Vladimir Putins Russland vil splitte Europa og diktere vilkår for fred i Ukraina, mens Xi Jinping fortsetter å utvide sitt hegemoni i Europa og på andre utenlandske markeder. Europa befinner seg i en vanskelig politisk og økonomisk situasjon, som følge av motstridende interesser blant de europeiske landene. Dette svekker beslutningsevnen og handlekraften.
På den bakgrunn kan et styrket samarbeid med Frankrike og Tyskland – uavhengig av politiske skillelinjer – være det beste valget for å beskytte europeiske interesser, særlig når det gjelder energi, teknologi, helse og forsvar. I et slikt scenario ligger det også en stor mulighet for Meloni: å fremstå som en statskvinne som, i samarbeid med sine partnere, forsvarer Europas verdier, interesser og suverenitet.
