Økende protester i gatene, større interesse fra vestlige partnere og presidentens implisitte støtte kan føre Georgia inn i et utfordrende, men samtidig transformativt nytt kapittel.
Det regjerende partiet Georgian Dream (GD) hevdet å ha fått over halvparten av stemmene og erklærte seier i Georgias historiske valg 26. oktober. Samtidig kalte landets provestlige president, Salomé Zurabishvili, utfallet en «russisk spesialoperasjon» og oppfordret opposisjonspartiene til ikke å anerkjenne resultatene.
Selv om internasjonale observatører og sivilsamfunnet har påpekt omfattende bevis på valgfusk, trusler, bestikkelser og misbruk av offentlige ressurser, spilte også opposisjonens egne svakheter en betydelig rolle i dette utfallet.
Et overveldende flertall av georgiere ønsker fortsatt å bli med i EU og vende seg mot Vesten. Dette valgresultatet endrer ikke på det. Men velgerne har opplevd krigens redsler på nært hold, og ikke bare én gang. Georgian Dream utnyttet disse fryktene dyktig og knyttet dem til anti-vestlige narrativer. Samtidig fremsto opposisjonen ikke bare som svak, men også uvitende om kraften i denne strategien.
Opposisjonen i Georgia så ut til å være fornøyd med å stole på folkets provestlige holdninger, i troen på at det var et perfekt samlingspunkt. Men dette smale fokuset etterlot et tomrom: mangel på reell debatt, sammenheng og en sunn politisk prosess.
Den politiske eliten har ennå ikke innsett at dagens Georgia ikke er den samme postsovjetiske nasjonen fra tidlig på 2000-tallet, som var ivrig etter å samle seg rundt en enkelt karismatisk leder. Georgiere lengtet etter et alternativ de kunne stemme på, ikke bare for å være imot regjeringen, men fordi de genuint trodde på visjonen deres. Den visjonen var imidlertid ikke å finne.
Å bare basere seg på budskapet om at Georgian Dream ville føre landet bort fra EU, var ikke nok for opposisjonen. Takket være feil fra vestlige allierte var denne forbindelsen allerede i ferd med å svekkes. Å gi Georgia status som EU-kandidat i 2023 viste seg å være kortsiktig. Det ble tydelig da GD bare ett år senere forsterket det demokratiske tilbakeskrittet ved å presse gjennom loven om utenlandsk påvirkning og anti-LHBT+-tiltak, noe som førte til at EU suspenderte Georgias tiltredelsesprosess.
I mellomtiden fortsetter GD-regjeringen å forsøke å fremstille EU-kandidaturet som en seier, og overbeviser borgerne om at de kan følge denne veien mens de fortsetter sine skadelige praksiser og likevel vinner Vestens gunst.
Vestens avgjørende rolle
En sterk propagandakampanje bidrar til dette narrativet ved å demonisere andre makter, fremstille nærhet til Vesten som en trussel mot Georgias stabilitet og hevde at GD beskytter nasjonen mot konflikter som den i Ukraina. I tillegg er det stabil økonomisk vekst, i hvert fall på papiret, og alt dette fører til den situasjonen vi står overfor.
Mange spør nå om forventningene om et svekket GD og en sterkere opposisjon var overdrevet eller urealistiske, eller om vi rett og slett er vitne til valgfusk. Kanskje er det en kombinasjon av begge deler.
Rapporter fra internasjonale observatører, sammen med reaksjoner fra vestlige partnere som, selv om de unngår å direkte godkjenne valgresultatene, oppmuntrer georgiske borgere til å hevde sine rettigheter og kreve undersøkelser av valgprosessens rettferdighet, vil spille en avgjørende rolle i å forme utviklingen.
Les også: Manipulasjon eller seier? Kampen om sannheten i Georgias valg 🔒
Samarbeidet mellom internasjonale aktører og georgiske borgere vil være essensielt. Disse observatørene og partnerne må grundig vurdere valgets integritet, da deres anerkjennelse, eller mangel på sådan, vil påvirke offentlig oppfatning og legitimitet både nasjonalt og internasjonalt.
De fire store opposisjonspartiene som kom over sperregrensen på fem prosent, hevder at valget ble «stjålet», og de nekter å ta plassene sine i parlamentet. Opposisjonen fremhever med rette de uredelige aktivitetene som fant sted under valget, men et annet spørsmål gjenstår: Er dette den eneste grunnen til deres dårlige resultat, eller bør de også reflektere over sin svake posisjon i georgiernes øyne?
Denne gangen føles det annerledes
Georgia sto overfor en lignende situasjon for fire år siden ved valget i 2020, og her er vi igjen. Men denne gangen føles det annerledes. Den demokratisk valgte presidenten kaller også valget rigget og hevder at Georgian Dream mangler legitimitet.
Hennes holdning, selv uten tydelige uttalelser, styrker opposisjonen, som har slitt med å få gjennomslag siden forrige valg. Denne kombinasjonen av faktorer – økende protester i gatene, større interesse fra vestlige partnere og presidentens implisitte støtte – kan føre Georgia inn i et utfordrende, men samtidig transformativt nytt kapittel.
Dette endrer ikke det faktum at opposisjonen må vise mye større styrke i disse protestene og forstå at bare fordi borgerne kjemper for sin europeiske fremtid, betyr det ikke at de automatisk støtter dem.
Moldova har vist hvordan en pro-europeisk bevegelse fortsatt kan lykkes, selv med sterk innblanding fra utlandet. Georgiske ledere må bli så sterke at selv valgfusk ikke kan stoppe dem.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
Valget i Georgia: Et avgjørende øyeblikk for landets geopolitiske fremtid 🔒
