I hjertet av Sentral-Asia ble det denne uken skrevet et nytt kapittel i global geopolitisk tenkning.
Med åpningen av Astana International Forum 2025 tok Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev et offensivt steg inn i verdenssamfunnets strategiske sentrum – ikke som stormakt, men som katalysator for samarbeid og reform.
Astana International Forum samler over 5000 delegater, inkludert titalls statsledere, FN-organisasjoner, toppledere fra næringslivet og akademikere fra hele verden. Det er ikke lenger et regionalt møte – men et geopolitisk veikart for vår tids mellommakter.
En ny stemme i det globale kor
President Tokajevs åpningstale gikk langt utover symbolpolitikk. Den var et kalkulert og strategisk innlegg i debatten om hvordan fremtidens verdensorden skal se ut – og hvem som skal forme den.
«Vi lever i en tid med dyp global usikkerhet. Multilaterale institusjoner svikter, og gamle allianser knaker i sammenføyningene,» sa Tokajev. Med det tok han et oppgjør med vestlig-dominert multilateralisme og etterlyste en ny arkitektur hvor også stemmer fra Sentral-Asia og mellommaktene får reell innflytelse.
Les også: Kasakhstans BRICS-nei: En geopolitisk risikosport 🔒
Der stormaktene nøler, trer mellommaktene frem. Og Kasakhstan ønsker å være først i rekken.
Teknologi som geopolitisk posisjonering
Et sentralt poeng i Tokajevs tale var hvordan digital transformasjon og innovasjon nå er blitt sentrale virkemidler i utenrikspolitikken. Han kunngjorde at Kasakhstan nå har tatt i bruk Sentral-Asias mest avanserte superdatamaskin og at landet etablerer CryptoCity – en pilot-sone hvor kryptovalutaer og blokkjede skal brukes i praksis.
«Vi ønsker ikke bare å digitalisere vår økonomi, men å definere hvordan teknologien integreres i samfunnet – fra AI og cyber governance til forskning og utdanning,» sa presidenten.
Denne teknologiske linjen er ikke tilfeldig. Det er en målrettet strategi for å plassere Kasakhstan som et digitalt tyngdepunkt i det eurasiske rom.
Nedrustning som moralsk kompass
Et annet tydelig budskap kom på kjernefysisk sikkerhet. Tokajev minnet om Kasakhstans historiske traume med over 450 atomprøvesprengninger på egen jord, og landets valg om å avstå fra atomvåpen etter Sovjetunionens fall.
«Vår erfaring gir oss moralsk legitimitet til å tale med autoritet om nedrustning,» sa Tokajev. Han advarte om at risikoen for atomkrig nå er høyere enn på flere tiår, og ba verdenssamfunnet våkne før det er for sent.
Dette gjør Kasakhstan til et av få land som snakker tydelig både om atomnedrustning og kunstig intelligens – de to største systemrisikoene i det 21. århundre.
En reformorientert innenrikspolitikk
Tokajev brukte også forumet til å vise hvordan Kasakhstan er i ferd med å omstille sin politiske modell. Blant tiltakene nevnte han én syvårig presidentperiode, en styrket rolle for parlamentet, og at sivilsamfunn, kvinner og unge har fått større politisk spillerom.
«Vi går fra personlig makt til institusjonell forankring. Det handler ikke om å se sterke ledere – men om å bygge sterke institusjoner,» sa han.
Kasakhstan har de siste årene gått gjennom omfattende reformer, og selv om landet fortsatt har lang vei å gå, er dette en kursendring som skiller seg fra de fleste i regionen.
Klima, samarbeid og regionalt ansvar
Kasakhstan presenterte også planer om å være vertskap for et FN-støttet miljøtoppmøte i 2026, og lanserte etableringen av et regionalt FN-senter for bærekraftsmål i Almaty.
Dette er ikke bare grønn retorikk. Sentral-Asia er et av de mest klimautsatte områdene på kloden, og Tokajev pekte på at temperaturstigningen her går dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.
Her bygger Kasakhstan seg opp som en koordinerende aktør i regionen, og som et bindeledd mellom global klimapolitikk og regional handling.
FN-reform og mellommaktenes epoke
President Tokajev kom med en uvanlig tydelig kritikk av FNs sikkerhetsråd, og etterlyste reell reform. Dagens verdensorganisasjon speiler virkeligheten etter 1945, ikke 2025, mente han.
Les også: Økonomi i fokus: Kasakhstan
«Beslutninger som påvirker milliarder, kan ikke tas av en liten gruppe stormakter alene,» sa han. «Vi trenger et FN som representerer hele verdenssamfunnet – ikke bare maktenes hierarki.»
Dette er en appell fra en stat som ikke krever stormaktsstatus, men innflytelse på egne og andres vegne – et tydelig kjennetegn på mellommaktenes voksende selvtillit.
En ny geopolitisk arkitektur?
Tokajev avsluttet med å minne verden om hvorfor dette forumet finnes. Ikke for å snakke om fortiden, men for å forme fremtiden.
«Vi må skape et rom hvor dialog ikke bare er protokoll, men politisk verktøy. Kasakhstan står klart til å være idéutvikler, kompromissbygger og geopolitisk brobygger,» sa han.
Kasakhstan er i ferd med å transformere seg fra en ressursbasert økonomi til en regional innovasjonsaktør og geopolitisk brobygger. Det skjer ikke ved å etterligne vestlige eller østlige modeller, men ved å utvikle en egen hybridform – basert på reform, ansvar og respekt for internasjonalt samarbeid.
I en tid hvor Europa famler, og stormakter prioriterer maktbalanse fremfor problemløsning, bør Tokajevs Astana-tale også leses som en invitasjon: til mellommakter, akademikere, investorer og sivilsamfunn – til å tenke nytt om hva globalt lederskap faktisk innebærer.
For Norge, som selv ønsker å være brobygger og internasjonal tillitsaktør, er det grunn til ettertanke. Hvorfor er det Kasakhstan – ikke vi – som setter dagsorden for fremtidens multilateralisme, teknologisk transformasjon og kjernefysisk nedrustning?
Hvordan strategisk nøytralitet løftet Kasakhstan til mellommakt-status
