En global bølge av ungdomsledede protester ryster regjeringer fra Peru til Madagaskar. Over hele verden står unge mennesker opp mot korrupsjon, ulikhet og politisk arroganse.
Fra Madagaskar til Nepal, Peru og Marokko har tusenvis av unge tatt til gatene for å kreve endring. I flere land har demonstrasjoner ført til at statsledere har mistet makten – sist Madagaskars president Andry Rajoelina, som ble tvunget ut etter et militært opprør ledet av unge som kaller seg «Gen Z Madagascar».
Ifølge Associated Press drives protestene av et generasjonsopprør mot korrupsjon, nepotisme og økonomisk utrygghet. Felles for bevegelsene er at de er løst organiserte og består hovedsakelig av unge født mellom 1996 og 2010 – den første generasjonen som har vokst opp fullt ut i den digitale tidsalderen.
– Når institusjonene ikke lytter
– Det som binder disse protestene sammen, er følelsen av at de etablerte systemene ikke tar deres bekymringer på alvor, enten det gjelder korrupsjon, klima eller økonomisk ulikhet, sa Sam Nadel, leder for organisasjonen Social Change Lab i Storbritannia.
– Da blir protest den naturlige veien ut når de formelle kanalene virker stengt.
I Marokko har bevegelsen «Gen Z 212» arrangert store demonstrasjoner for bedre helsetjenester og utdanning. I Peru har sinne over en ny pensjonslov utviklet seg til krav om reformer mot korrupsjon og kriminalitet. I Indonesia førte protester mot politikernes privilegier til at presidenten måtte bytte ut flere ministre.
Les også: Madagaskars president oppløser nasjonalforsamlingen før riksrettsavstemning
Popkultur som symbol
Et felles kjennetegn ved protestene er flagget de bærer – et svart piratflagg med hodeskalle og stråhatt, hentet fra den japanske serien One Piece. I Nepal, Indonesia, Marokko og Madagaskar har det blitt et symbol på motstand mot urett og undertrykkelse.
I Lima, Peru, sto den 27 år gamle elektrikeren David Tafur med flagget hevet:
– Vi kjemper mot korrupte ledere som også er drapsmenn, sa han.
Han viste til at president Dina Boluarte ble sittende til tross for over 500 protester og 50 drepte sivile. Etter måneders etterforskning trakk hun seg, men Tafur mente det ikke var nok:
– Presidenten er alliert med kongressen og må gå, sa han.
Sosiale medier som våpen
I Nepal startet opptøyene etter at myndighetene forbød sosiale medier som TikTok og Instagram. Mange unge så det som et forsøk på sensur og begynte å bruke VPN for å unngå blokkeringen.
– Hver gang en bevegelse oppstår mot urettferdighet, spres den gjennom digitale kanaler, sa den nepalske aktivisten Yujan Rajbhandari.
– Vi har skjønt at vi er verdensborgere, og at den digitale verdenen knytter oss sammen på tvers av grenser.
Protestene har nå fått ringvirkninger fra Asia til Latin-Amerika, og eksperter mener den unge generasjonen har funnet en ny global stemme – forent i krav om rettferdighet, ærlighet og håp.
