Når klimaaktivister tar til gatene, hvem betaler egentlig prisen for deres krav? Den grønne ideologiens konsekvenser strekker seg langt utover miljøet og direkte inn i lommebøkene til arbeidsfolk.
I en kronikk av Brendan O’Neill i The Spiked, fremstår det grønne skiftet som en ideologi som i bunn og grunn er en fiende av arbeidsfolk. Hvordan miljøbevegelsen, med Greta Thunberg i spissen, demonstrerer med en mangel på empati og forståelse for vanlige folks liv. Thunberg og hennes likesinnede, som av mange oppfattes som privilegerte unge aktivister, fremmer krav som virker direkte motarbeidende for de som allerede sliter med skyhøye energipriser.
O’Neill nevner demonstrasjonen i Haag, hvor hundrevis av demonstranter fra de selvutnevnte klimaforkjemperne, Extinction Rebellion, krever at regjeringen kutter støtten til fossilt brensel. Med et banner proklamerende «STOPP FOSSILE SUBSIDIER», forsøkte de, inkludert Thunberg, å blokkere motorveien. En handling som hadde som mål å tømme lommene til Nederlands borgere ytterligere. Ironisk nok, mens media applauderer Gretas arrestasjon for å ha blokkert motorveien, fremstår de samme handlingene som uforsvarlige når de utføres av nederlandske bønder som protesterer mot Netto null-politikk.
Les også: Vesten må ta energisikkerhet på alvor
Kronikken belyser paradokset i å protestere mot energiproduksjon midt under en energikrise. O’Neill peker på de økonomiske insentivene som tilbys av den nederlandske regjeringen, som i stor grad støtter viktige sektorer som skipsfart og elektrisitetsproduksjon, som kritiske for landets økonomi og energiforsyning. Disse subsidiene er ikke bare nødvendige for å holde industrien gående, men også for å dempe de økende energikostnadene for forbrukerne.
O’Neill mener at den grønne bevegelsen er hyklersk for dens mangel på kontakt med vanlige menneskers realiteter. Han argumenterer med at den grønne ideologien ikke bare er en trussel mot arbeiderklassens levestandard, men også en klassekrig forkledd som klimaaktivisme. Han kontrasterer dette med de nederlandske bøndenes opprør, som han ser som en legitim kamp for å bevare jobber og levestandarder mot en utopisk og distansert miljøagenda.
Han retter et blikk på hvem som virkelig betaler prisen for den ideologiske krigføringen rundt klima og miljø. I hans øyne utgjør Thunberg og hennes følge ikke bare en trussel mot den materielle velferden til arbeidsfolk, men også mot selve grunnlaget for vår moderne tilværelse, basert på fossilt brensel. Det er ikke bare en kritikk av enkeltindivider eller handlinger, men et spørsmål om retningen for vår fremtid.
