Med Finlands og Sveriges nylige NATO-medlemskap utfordrer Nord-Europa sin historiske nøytralitetspolitikk og omformer regionens sikkerhetslandskap.
Norden har tradisjonelt sett vært preget av en nøytral utenrikspolitikk, men denne tiden ser ut til å være over. I en kronikk i Foreign Affairs av Jussi M. Hanhimäki, professor i internasjonal historie og politikk, argumenteres det for at Finlands og Sveriges inntreden i NATO ikke bare er et strategisk skifte, men også et tegn på en ny geopolitisk æra i regionen.
Hanhimäki peker på at Russlands aggressive handlinger i Ukraina har hatt motsatt effekt av hva Kreml tilsynelatende hadde håpet på. I stedet for å begrense NATO, har Putin ufrivillig bidratt til å styrke alliansen. Finland ble medlem i april 2023 og Sverige fulgte etter i mars 2024, noe som mer enn doblet NATOs grense mot Russland. Dette utvider betydelig alliansens strategiske rekkevidde og tilfører nye kapasiteter.
Les også: Polen forsterker grensene: Milliardinvestering i fortifikasjoner mot øst
Den historiske nøytraliteten i Sverige og Finland hadde forskjellige utgangspunkt og karakter. Mens Finland under den kalde krigen var tvunget inn i en nøytral posisjon av Sovjetunionen for å overleve, hadde Sverige en mer ideologisk tilnærming til sin nøytralitet, som en del av sin selvoppfatning som verdens samvittighet. Begge landene identifiserte seg imidlertid med Vesten og deltok i NATOs Partnership for Peace så tidlig som i 1994.
Overgangen fra nøytralitet til fullt medlemskap i NATO markerer ifølge Hanhimäki en klar avslutning på etterkrigstidens geopolitiske struktur i Nord-Europa. Dette er ikke bare en strategisk nødvendighet drevet av sikkerhetsbehov, men også en anerkjennelse av de endrede geopolitiske realitetene som følge av Russlands handlinger i Ukraina.
Medlemskapet er også en kraftig påminnelse om at selv små nasjoner som Finland og Sverige kan ha stor innvirkning på internasjonal sikkerhet. Som NATO-medlemmer bidrar de nå med betydelige militære kapasiteter og forsterker alliansens evne til å håndtere potensielle trusler fra øst. Finland og Sverige bringer ikke bare militær styrke til NATO, men også en geografisk strategisk fordel som styrker alliansens nordlige og nordøstlige flanke.
Samtidig øker dette spenningene og risikoen for eskalering, noe som gjør situasjonen i regionen mer volatil. Det er en utvikling som NATO og dets medlemsland må håndtere med forsiktighet, med tanke på å opprettholde fred og sikkerhet i en stadig mer usikker verden.
Kronikken av Jussi M. Hanhimäki understreker at selv om Finlands og Sveriges vei til NATO-medlemskap var drevet av nødvendighet, er det også en anerkjennelse av at tiden for absolutt nøytralitet er over i dagens komplekse internasjonale landskap.
Trump og NATO: Ugrunnet frykt i transatlantisk samhold? Trump-rådgiver gir svar 🔒
