28. desember, 2025

Fra krisehåndtering til krigsberedskap: Sverige får nytt sivilt forsvar i 2026

Share

Fra 1. januar 2026 forsvinner Myndigheten for samhällsskydd och beredskap. I stedet gjenoppstår etaten som Myndigheten for civilt försvar.

Endringen markerer et tydelig brudd med tiår preget av fredsoptimisme og varsler en ny kurs der Sverige forbereder samfunnet på krig, skriver Skåne Plus.

Ved årsskiftet går en epoke i svensk beredskapspolitikk mot slutten. Myndigheten for samhällsskydd och beredskap (MSB) skifter navn og rolle, og blir til Myndigheten for civilt försvar. Ifølge svenske myndigheter handler dette om langt mer enn nytt navn og ny logo.

Bakgrunnen er Russlands angrepskrig mot Ukraina og Sveriges inntreden i Nato. Samlet sett har dette ført til et tydelig veiskille i svensk sikkerhetstenkning.

– Nå retter vi innsatsen tydeligere mot å forberede samfunnet på krig, sier generaldirektør Mikael Frisell.

Tidligere hadde MSB et bredt oppdrag som omfattet alt fra skogbranner og ulykker til IT-sikkerhet. Med det nye navnet pekes retningen klarere ut.

Sterk symbolikk

Endringen blir også synlig i hvordan myndigheten framstår utad. Den moderne logoen fases ut og erstattes av et tradisjonelt heraldisk våpen, utformet etter forslag fra Riksarkivet i Sverige.

Logoen (byttes ut) til Myndigheten for samfunnssikkerhet og beredskap (MSB). Fra 1. januar overtar Myndigheten for civilt försvar og får et nytt heraldisk våpenskjold. Foto: MSB / Wikimedia Commons

Våpenet tar utgangspunkt i det svenske riksvåpenet, med tre gullkroner i blått skjold, kronet med en kongelig krone. Over skjoldet ligger en gyllen embetsstav, dekorert med to eikeløv og en blå trekant. Utformingen følger en statlig tradisjon som går helt tilbake til 1713, der nye etater bygger videre på riksvåpenet og legger til symboler som knyttes direkte til oppdraget.

Ifølge Riksarkivet markerer embetsstaven myndighetens styrkede rolle i ledelsen og samordningen av det sivile forsvaret. Samtidig gir den våpenet en form som minner om Forsvarets, noe som skal understreke at etaten er den sivile delen av totalforsvaret. Slike embetsstaver har historisk vært brukt av sivile myndighetspersoner som fogder, prester og marskalker, og har lenge vært et tegn på statlig autoritet.

De to oppadrettede eikeløvene er lagt til for å skille våpenet tydelig fra Forsvarets. Eika symboliserer styrke, utholdenhet og motstandskraft – verdier som ifølge Riksarkivet ofte har vært brukt i statlig symbolikk nettopp for å signalisere varig beredskap, ikke midlertidige tiltak.

Les også: Estland vil endre våpenloven: – Skal styrke beredskapen i kriser

Den blå trekanten har også en praktisk funksjon, ved å redusere risikoen for forveksling med andre statlige symboler. Samtidig er den et internasjonalt anerkjent kjennetegn for sivilt forsvar, brukt både nasjonalt og globalt i krise- og beskyttelsessammenheng.

Våpenet er utformet av statsheraldiker Davor Zovko i samarbeid med etatens ledelse, mens selve riksvåpenet og den kongelige kronen er tegnet av Riksarkivets heraldiske kunstner Vladimir A. Sagerlund.

Riksarkivet understreker at statlige myndigheter normalt ikke endrer symboler uten omfattende endringer i oppdrag eller organisering. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon mener arkivet det er særlig viktig at det tydelig framgår hvilke institusjoner som representerer staten – både overfor innbyggerne og omverdenen.

Budskapet er at etaten ikke lenger bare skal samordne, men også ha en tydelig lederrolle i krisetid.

Ny organisering

Samtidig gjennomføres organisatoriske endringer. Redningstjeneste og ulykkesberedskap skal skilles tydeligere ut i en egen del av etaten, med egen leder utpekt av regjeringen.

Også arbeidet med digital sikkerhet endres. I statsbudsjettet for 2026 flyttes ansvar og ressurser for operative cyberoppgaver gradvis over til Försvarets radioanstalt og det nasjonale cybersikkerhetssenteret. Målet er å samle den mest avanserte kompetansen der den styrker totalforsvaret best.

Advarer mot ensidig fokus

Omleggingen har likevel møtt kritikk. Motstandere frykter at økt vekt på krig kan svekke beredskapen for fredstidskriser, som ekstremvær og flom.

Regjeringen avviser bekymringen og mener krig er det mest krevende scenarioet.

Argumentet er at et samfunn som tåler væpnet angrep, også står bedre rustet mot kriser i fredstid.

Et tydeligere ansvar

For mange svensker ble kursendringen merkbar allerede høsten 2024, da den oppdaterte brosjyren Om krisen eller kriget kommer ble sendt ut. Tonen var alvorligere, og budskapet klarere: Befolkningen må være forberedt på å klare seg selv over tid.

Når klokken slår tolv nyttårsaften, fullføres skiftet. Med Myndigheten for civilt försvar tar Sverige enda et steg inn i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk virkelighet.

Fra Stockholm til Nord-Finland og Finnmark: Et svensk blikk på nordisk forsvarssamarbeid 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt