Pakistans Tehreek-e-Taliban (TTP) forsøker å gi seg selv en ny rolle for å styrke sin posisjon i Pakistan.
Der gruppen tidligere fremsto som en religiøs milits med mål om å innføre sharialov, presenterer den seg nå som forsvarer av pasjtunsk ære, identitet og samfunn. Analytikere peker på at rebrandingen er en strategisk tilpasning for å vinne bredere støtte, melder The Diplomat.
Fra religiøs front til etnisk kamp
TTP ble etablert i 2007 som en sammenslutning av militante grupper i Pakistans stammeområder, nært knyttet til både al-Qaida og Afghanistans Taliban. Den ble raskt en av landets mest dødelige opprørsbevegelser, med jihad og sharialov som hovedmål.
Etter store tap under pakistanske militæroperasjoner og amerikanske droneangrep ble gruppen svekket frem mot 2018. Men siden 2019 har den gradvis gjenoppstått, særlig etter Talibans maktovertakelse i Kabul i 2021.
Mens TTPs budskap tidligere var dominert av religiøse begrunnelser, blander de nå islamske idealer med etnisk retorikk. Gruppen hevder å representere pasjtunernes interesser, og bruker symboler som stammeråd (jirga), æresbegrep og tradisjonelle feiringer i sin propaganda.
Press fra stat, rivaler og etnisk politikk
Flere faktorer har bidratt til denne dreiningen. Pakistanske myndigheter har stemplet TTP som «teologiske avvikere», og fremtredende lærde har offentlig kritisert bevegelsens religiøse legitimitet.
Les også: Islamsk stat i Afghanistan er langt fra beseiret 🔒
Samtidig har TTP fått sterk konkurranse fra rivaler som Islamsk stat i Khorasan-provinsen (ISKP), som tiltrekker seg unge militante gjennom flerspråklig propaganda. Også økt fokus på etnisk kamp i Pakistan, med angrep fra balutsjiske opprørere mot både statlige mål og kinesiske prosjekter, har gjort etniske slagord mer virkningsfulle enn rent religiøse.
Søker legitimitet hos stammefolk
TTP har de siste årene lagt vekt på å fremstå som en del av det pasjtunske samfunnet. Propagandavideoer viser kommandanter som møter lokalbefolkningen i forbindelse med høytider. Presseuttalelser omtaler soldatene som «sønner av jorda», og bilder viser dem på stammeråd, såkalte jirgaer.
Gruppen forsøker også å vise toleranse overfor kritikere. Etter drapet på fredsaktivisten Molana Khan Zeb i Bajaur i 2025, fordømte TTP hendelsen og hyllet ham i sitt eget magasin – en bemerkelsesverdig gest fra en organisasjon som ofte har drept stammeledere og samfunnsrepresentanter.
Samtidig fortsetter TTP å bruke vold mot rivaler og motstandere, men omtaler drap nå som straff for «forræderi» eller «spionasje», i stedet for religiøse uttrykk som «frafall». Dermed rammes handlingene inn som forsvar av pasjtunernes kollektive interesser.
Digital og moderne propaganda
Gjennom en profesjonell mediestrategi, ledet av Muneeb Jutt, har TTP kombinert tradisjonelle budskap med moderne teknologi. Gruppen sprer AI-genererte plakater på X og Telegram, og bruker populære religiøse sanger i videoer som viser ødelagte hjem, militære operasjoner og pasjtunsk motstandskraft.
Denne strategien gir TTP en mulighet til å framstå som både en religiøs og en etnisk bevegelse – en hybrid identitet som kan gjøre den mer motstandsdyktig mot press fra staten og rivaliserende grupper.
Pakistans mareritt: Taliban vender våpnene mot sin gamle allierte 🔒
