Et dokument som skulle bringe fred, kan i stedet gi grobunn for nye konflikter. Uten klare sikkerhetsgarantier blir Armenia stÄende sÄrbart.
Den USA-meglede avtalen mellom Armenia og Aserbajdsjan i august 2025, som av noen blir omtalt som et «historisk gjennombrudd», har som mÄl Ä lÞse nesten 40 Ärs konflikt knyttet til Nagorno-Karabakh. Den blodige konflikten, som dreide seg om den armensk-befolkede Nagorno-Karabakh-regionen, har vÊrt preget av tiÄr med vold, mistillit og motstridende nasjonale interesser.
Den andre Nagorno-Karabakh-krigen i 2020 markerte et vendepunkt. Aserbajdsjans militĂŠre offensiv, stĂžttet av Tyrkia, Pakistan, Israel, Russland og syriske leiesoldater, gjenerobret mesteparten av de omstridte omrĂ„dene. Den pĂ„fĂžlgende blokaden av Lachin-korridoren i 2022â2023, som knyttet Armenia til Nagorno-Karabakh, fĂžrte til etnisk rensing av 120 000 armenere som flyktet for Ă„ unngĂ„ mulige massakrer. Aserbajdsjans handlinger, som ble bredt fordĂžmt men ikke straffet, brĂžt folkeretten og vĂ„penhvilen fra 2020, fremforhandlet av Russland, og satte en urovekkende presedens.
Kjernen i avtalen er Trump Route for International Peace and Prosperity (TRIPP) â en 32â43 km lang transportkorridor gjennom Armenias Syunik-provins. «Fredsavtalen» lover Ăžkonomisk integrasjon, regional tilknytning og normaliserte relasjoner. Armenias statsminister Nikol Pashinyan har fremstilt den som en seier, og fremhever at Armenia trer frem som et regionalt transportknutepunkt med et styrket partnerskap med USA. En kritisk analyse avdekker likevel dypt problematiske ordninger som svekker Armenias suverenitet, belĂžnner Aserbajdsjans «aggressive revansjisme», legaliserer maktbruk, institusjonaliserer asymmetri, opphever ansvar for tidligere forbrytelser og reiser alvorlig tvil om utsiktene til en varig og verdig fred.
Selv om avtalen skal gi Ăžkonomiske og diplomatiske muligheter, peker mangel pĂ„ sikkerhetsgarantier, ekstern kontroll over en strategisk sensitiv korridor, Aserbajdsjans strategiske hensikter, nullsumtilnĂŠrming, regionale ambisjoner, fravĂŠr av innrĂžmmelser fra Aserbajdsjan (som deler oppfatningen om at i maktpolitikk bĂžr bare «den tapende siden gi innrĂžmmelser»), samt uforutsigbare geopolitiske fĂžlger, pĂ„ at fred forblir et fjernt og usikkert mĂ„l â mer en fasade enn et fundament for forsoning.
Les ogsĂ„: StĂ„r Armenia alene? En fremtid uten Russlands beskyttelse đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
HybridkrigfĂžringens skjulte verden: Armenia kjemper for sin overlevelse đ
