I en tid hvor teknologisk innovasjon foregår i forrykende tempo har en ny utvikling rystet det internasjonale samfunnet: ryktene om Russlands utvikling av et atombasert antisatellittvåpen.
Dette våpenet representerer en «alvorlig nasjonal sikkerhetstrussel», mener Mike Turner, leder av etterretningskomiteen i U.S. House of Representatives, og skaper dessuten bekymringer globalt.
Bekymringene ble forsterket da John Kirby, talsmann for Det hvite hus, bekreftet at Moskva utvikler et «foruroligende» antisatellittvåpen – en nyhet som straks ble formidlet av The New York Times og andre medier.
Russiske myndigheter har derimot avvist at de har slike planer, ifølge det russiske statseide nyhetsbyrået Tass. Dessuten mener russiske myndigheter at et slikt våpen har heller begrenset nytte («inexpedient»).
Formålet med dette våpenet skal ifølge USA være å kunne ødelegge store konstellasjoner av satellitter som brukes til kommunikasjon og rekognosering.
En slik handling ville for eksempel kunne svekke effektiviteten til Ukrainas forsvarsstyrker, som i stor grad er avhengige av kommersiell satellittkommunikasjon og -bilder, samt redusere effektiviteten til det amerikanske militæret og dets allierte.
I en artikkel i Foreign Affairs beskrives det hvordan systemet kan tenkes brukt og hvorfor Russland ikke bruker en konvensjonell atombombe isteden:
«Den elektromagnetiske pulsen fra en kjernefysisk eksplosjon ville ha grillet de elektroniske komponentene til mange satellitter i nærheten og gjort dem ubrukelige. Man vil kunne oppnå samme effekt ved å utløse et kjernefysisk våpen høyt i atmosfæren, men et kjernefysisk våpen utplassert i rommet ville være vanskeligere å oppdage. Det ville derfor kunna frata andre land advarselen om at Russland kanskje forbereder seg på å bruke det. Og et overraskende tap av kommunikasjons- og rekognoseringssatellitter vil kunne være katastrofalt for land som er avhengige av romsystemer.»
Dette trekket ville være en historisk utvikling og en klar overtredelse av Romtraktaten fra 1967, mener artikkelforfatteren, og viser til at traktaten ble signert med en intensjon om å forhindre våpenkappløp i rommet.
Antisatellittvåpen som Russland tidligere har prøvd ut, er ikke i stand til effektivt å ødelegge de store satellittkonstellasjonene som eies og drives av private selskaper, herunder SpaceX. Et kjernefysisk antisatellittvåpen vil derimot kunne ødelegge store antall av disse satellittene i ett enkelt slag.
Historien om antisatellittvåpen strekker seg tilbake til den kalde krigen, da både Moskva og Washington testet slike våpen. Men det var først etter den kalde krigen, da større konstellasjoner av hundre- og tusenvis av satellitter erstattet store enkeltsatellitter, at ikke-nukleære antisatellittvåpen ble ansett som mindre nyttige.
Mens tidligere tiltak for romvåpenkontroll har ført til viktige avtaler, herunder Romtraktaten, står det internasjonale samfunnet nå overfor en realitet hvor eksisterende avtaler kanskje ikke er tilstrekkelige for å håndtere nye trusler.
Dette stiller spørsmål ved effektiviteten av eksisterende internasjonale normer og traktater i en æra av teknologisk innovasjon og geopolitisk usikkerhet.
Russlands potensielle utvikling av et atombasert antisatellittvåpen vil kunne kreve en ny tilnærming til romvåpenkontroll og internasjonal sikkerhet, ikke bare i form av diplomatiske anstrengelser, men også en grundig vurdering av hvordan teknologi kan brukes til å både fremme og true global stabilitet, skriver Foreign Affairs.
