Handelsforbindelsene bare fortsetter å vokse mellom Italia og Frankrike. De to landene byr på investerings- og samarbeidsmuligheter. I tillegg er de geopolitiske konvergensene mellom landene mange.
Frankrike og Italia er blant de seks grunnleggerstatene i EU, men også unionens andre og tredje største land – ikke bare med tanke på befolking, men også økonomisk størrelse. De har derfor en sentral posisjon i EU og relasjonen mellom landene blir bare viktigere og viktigere.
Som følger kommer et kryssintervju med Edoardo Secchi og Jean-Baptiste Noé for å bli litt klokere på det viktige forholdet mellom de «latineuropeiske stormaktene». Intervjuet er gjort av Geopolitikas franske partnerpublikasjon Revue Conflits.
Edoardo Secchi er entreprenør og økonomisk rådgiver. Han leder Club Italie – France.
Dr. Jean-Baptiste Noé er professor i økonomi og sjefredaktør i Conflits.
Conflits: Hvordan står det til med de økonomiske relasjonene mellom Italia og Frankrike?
Edoardo Secchi: Dessverre holder ikke politikken nødvendigvis tritt med dynamikken hos bedriftsledere og entreprenører som skaper verdier for begge land. Mellom Frankrike og Italia er økonomi – men også kultur – den mest fullendte dialogformen. Den reelle økonomien minner oss med fakta om at den fransk-italienske synergien er langt viktigere enn forbigående politiske krangler.
Conflits: De fleste kjenner ikke den økonomiske verdien av relasjonene mellom de to landene. Kan du gi oss noen indikatorer?
Edoardo Secchi: Det fransk-italienske økonomiske økosystemet omfatter om lag 4 000 foretak på begge sider av Alpene og sysselsetter mer enn 400 000 ansatte i viktige sektorer som luft- og romfart, skipsbygging, teknologi, forsvar, finans, mote, forsikring, bilindustri, transport, energi, anlegg, næringsmiddel og turisme. Den bilaterale handelen har siden 2014 stadig økt og nådde 127 milliarder euro i 2024, ifølge det franske økonomidepartementet.
Dette resultatet skyldes selskaper som investerer og skaper muligheter og verdier for begge land med egne ressurser. Likevel gjør gjentatte økonomiske kriser, vedvarende ustabilitet og eksterne trusler det nødvendig – utover bare årvåkenhet – å iverksette felles tiltak for å fremme strategiske prosjekter som er viktige for begge land, som teknologisk innovasjon, kunstig intelligens, cybersikkerhet, forsvar og energi. Til sammen har Frankrike og Italia ressurser som, dersom de samordnes, kan utgjøre en betydelig forskjell på verdensbasis.
Conflits: Hva søker italienske entreprenører i Frankrike og franske i Italia?
Les også: Italiensk analytiker: – Italia kan spille en nøkkelrolle i nytt europeisk forsvar 🔒
Edoardo Secchi: De to økonomiene utfyller hverandre perfekt gjennom sine særtrekk. Mange italienske selskaper finner i Frankrike grobunn for vekst, ikke bare i landet, der ulike franske og internasjonale økosystemer sameksisterer, men også fordi franskspråkligheten gjør Frankrike til porten til andre markeder. Frankrike var på sin side blant de første europeiske landene som oppfattet potensialet i det italienske markedet og investerte i sektorer med høy merverdi som teknologi, finansteknologi, netthandel og tjenester.
Conflits: Hva kan gjøres for å forbedre dialogen?
Edoardo Secchi: Første hinder er mangel på tilstrekkelig informasjon som gjør at de to landene kan bli kjent med hverandre. I en stadig mer kompleks verden er kunnskap kompasset som styrer valgene våre. For eksempel: I dag, i 2025, kjenner man i Italia fortsatt dårlig til Frankrikes regioner, industrier og fortrinn. Det samme gjelder på fransk side. I denne sammenhengen er arbeidet vi gjør i Conflits og Club Italie-France grunnleggende, fordi det gir beslutningstakere tilgang til strategiske opplysninger og lar dem oppdage potensialet og mulighetene de to landene tilbyr gjennom våre konferanser og bilaterale arrangementer.
Conflits: Frankrike og Italia står overfor kriser og geopolitiske utfordringer. Hvilke er, etter deres mening, de viktigste som krever større samordning?
Jean-Baptiste Noé: Vi deler Middelhavet. Utfordringene der er mange og store: migrasjon, samarbeid med Nord-Afrika fra Marokko til Egypt, utnyttelse av gassfeltene i det østlige Middelhavet, kampen mot kriminelle nettverk.
Bedrifter konkurrerer, og denne konkurransen er sunn fordi den tvinger til innovasjon og tilpasning til nye utfordringer. Geopolitiske risikoer er derfor også muligheter.
Conflits: Geopolitikken er tilbake i sentrum av den globale debatten. Verden er i en multipolar overgang, preget av kriger, stormaktrivalisering, energi- og klimaustabilitet, omdefinering av verdikjeder og økt bruk av digital teknologi og kunstig intelligens som maktmidler. Ville ikke Frankrike og Italia tjene på å utvikle en felles geopolitisk visjon som fremhever deres styrker og påvirker den multipolare verden som vokser frem?
Jean-Baptiste Noé: Landene deler det samme kulturelle og historiske grunnlaget, selv om den politiske kulturen er ulik: Frankrike er mer sentralisert, mens Italia gir stor autonomi til regionene.
Samarbeid finnes allerede, særlig på universitetsfeltet. Mange italienere studerer i Frankrike, og Italia blir stadig mer attraktivt for unge franskmenn.
Jeg ser også et annet fellespunkt: et globalt perspektiv, om enn uttrykt forskjellig. Italia har en diaspora på alle kontinenter som støtter landets bedrifter. Frankrike har global tilstedeværelse gjennom sine oversjøiske territorier, og mange franskmenn arbeider i utlandet. Dette verdensblikket er temmelig unikt i Europa og gjør det mulig å forstå globale utfordringer og problemstillinger i ulike land.
Conflits: I dagens sammenvevde og ustabile verden er forståelse av geopolitiske dynamikker ikke lenger en luksus forbeholdt noen få, men en kollektiv nødvendighet. Har dere vurdert å opprette kurs eller mastergrader i geopolitikk mellom de to landene?’
Les også: Giorgia Meloni: Oppsummering etter to år som Italias leder
Jean-Baptiste Noé: Ja, det er helt avgjørende. Geopolitisk analyse er ikke forbeholdt multinasjonale selskaper. Små og mellomstore bedrifter er like berørt. Det er ingen luksus, men en livsnødvendighet. Bedrifter har regnskapsførere for økonomien, advokater for jusen – de må også ha geopolitiske analytikere. Ellers, hvordan investere i Europa, Asia eller andre steder?
Geopolitisk analyse gjør det mulig å forstå forskjeller mellom land, maktlogikker, farer og muligheter.
Conflits: I vår tid finnes ikke lenger noe tydelig skille mellom innenrikspolitikk, utenrikspolitikk, økonomi og teknologi. Hver beslutning får ringvirkninger globalt. Hvis offisielt diplomati tidvis har problemer med å håndtere disse utviklingstrekkene, skyldes det kanskje nettopp en mangel på geopolitisk perspektiv?
Jean-Baptiste Noé: Politisk handling foregår altfor ofte i kortsiktig perspektiv. Regjeringers arbeid begrenses av valgkalenderen. En bedriftsleder har naturligvis også kortsiktig perspektiv, men også tenke på mellom- og lang sikt. Når man investerer, forventer man gevinster som av og til først kommer om fem eller ti år. Denne ulikheten i tidshorisont forklarer den svake forståelsen mellom politikk og økonomi.
Dessuten har en bedriftsleder ikke råd til å feile. Ett galt valg kan føre til konkurs, oppsigelser og personlig ruin. Han bærer konsekvensene av valgene sine direkte, enten de er gode eller dårlige. Ansvarsbyrden er derfor stor – både for ham og alle menneskene han har ansvar for.
