I de pågående forhandlingene i Ukraina, hvilke krav fremmer Russland, og hva er det de ber om? Et avgjørende perspektiv å kjenne til for å forstå den pågående diplomatiske floken.
Russland vil innlede forhandlingene i best mulig posisjon. Derfor gjennomfører de offensiven mot Kursk-lommen for å jage ut de ukrainske styrkene.
Russland forventer at forhandlingsprosessen rundt Ukraina i beste fall vil vare i omtrent fem til seks måneder. Utover de ulike punktene som gjelder Ukrainas status, dens militære styrker, beskyttelse av det russiske språket og erstatninger, er de største risikomomentene knyttet til ønsket om at enkelte europeiske land skal delta i kontrollen av våpenhvilen i forhandlingsperioden.
Å involvere landene i «Sør»
I Moskvas øyne, i tillegg til at det nesten er umulig å komme til enighet med Paris, London, Berlin eller Brussel, og at enhver avtale etter russisk oppfatning kan sies opp når som helst, er disse landene medlemmer av NATO. Dermed vil deres styrker kunne bli stasjonert på ukrainsk jord, noe Russland alltid har motsatt seg. Som følge av dette vil den russiske siden insistere overfor Donald Trump og de amerikanske forhandlerne på at «garantistene» for Ukraina, i tillegg til visse vestlige land, som Australia eller enkelte andre europeiske, også bør være stater fra det globale Sør.
Dette handler først og fremst Kina, om man kan plassere landet i denne kategorien. For det første vil dette bidra til å dempe stemningen i forholdet mellom Russland og Kina, som ble noe anstrengt etter amerikanernes brå helomvending. For det andre er det en betydelig diplomatisk gest overfor Beijing: Kinas folkerepublikk framstilles som en viktig megler i internasjonale prosesser, slik kineserne har presentert seg de siste årene. De la dessuten fram en fredsplan for to år siden. De bidrar allerede med store styrker til FN-oppdrag med blå hjelmer. Det var også under deres regi at Riyad og Teheran gjenopptok sine forbindelser 10. mars 2023.
Å hindre en intervensjon fra europeerne
Det er ikke utelukket at lignende forslag vil bli rettet mot India og til og med Tyrkia, siden disse landene fortsatt i stor grad regnes som en del av den «vestlige blokken», men likevel har beholdt en viss politisk og økonomisk uavhengighet. Dette gjelder spesielt India. Selv Brasil, som følger en lignende linje, kan bli vurdert. At land i «Sør» deltar i denne garantipakten, vil gi Moskva flere muligheter til å styre utviklingen. Moskva mener det er åpenbart at punktene om denazifisering og vern av den russisktalende befolkningen i Ukraina – som Russland for enhver pris vil ha med i fredsavtalen – ville bli brutt dersom bare NATO-land skulle føre tilsyn med prosessen.
Les også: Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
Et av Russlands mål – hovedårsaken til invasjonen av Ukraina – er at Ukraina i etterkant av konflikten skal forbli nøytralt, med en redusert hær og tydelige bestemmelser om vern av den russisktalende minoriteten. Om Russland får oppfylt alle disse kravene, er lite sannsynlig. Derfor gjelder at jo flere ulike garantister for ukrainsk sikkerhet som er med, desto bedre for Russland. I tillegg gjør dette det vanskeligere for Ukraina å bli medlem av NATO: Kineserne, inderne og andre samarbeidspartnere for Russland i Det globale sør kan når som helst «slå alarm» hvis Kiev igjen begynner å ruste opp militært.
Å gjøre Ukraina til en bufferstat
Hvis dagens utvikling fortsetter de neste seks månedene, vil Ukraina ende opp som en bufferstat mellom Russland og NATO, uten reelle muligheter for å bli en del av den vestlige blokken. En slik fastlåst situasjon kan vedvare til en ny bølge av geopolitiske endringer får en av partene til å eskalere igjen, eller den kan bli varig, slik det har vært på Koreahalvøya siden Panmunjom-avtalen 27. juli 1953.
For øvrig har Japan ennå ikke undertegnet noen fredsavtale med Russland på grunn av den vedvarende uenigheten om Kurilene – riktignok av langt mindre omfang enn den som gjelder Krim, eller de fire andre ukrainske oblastene som er innlemmet i Den russiske føderasjonen.
Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
