I over 40 år har den religiøse minoriteten bahá’í blitt systematisk undertrykt av prestestyret i Iran. De nektes utdanning og arbeid, eiendommene deres konfiskeres, og mange blir fengslet eller henrettet. Regimet anklager dem for spionasje, ødelegger gravsteder og forfølger troen og medlemmene.
Historisk kontekst
Bahá’í-troen er en fredelig religion som oppsto i Persia på slutten av 1800-tallet og siden har spredt seg til store deler av verden. Den har en universell tilnærming og mener at alle store religioner deler en felles åndelig utvikling i menneskets forhold til Gud – enten han kalles Allah, Gud, Jahve eller noe annet.
Grunnleggeren av bahá’í-troen, Bahá’u’lláh (som betyr «Herrens hellighet»), hadde et budskap om enhet, fred og rettferdighet, og oppfordret til en ny forståelse av religionens rolle i samfunnet. Mellom 1867 og 1873 sendte han brev til flere av datidens mest innflytelsesrike ledere, der han proklamerte sin guddommelige misjon.
Blant mottakerne var Napoleon III, dronning Victoria, tsar Alexander II og pave Pius IX, samt keiser Wilhelm I av Tyskland, sultan Abdülaziz av Det osmanske riket og Nasir al-Din Shah av Persia. I brevene ba Bahá’u’lláh om rettferdighet, fred og avskaffelse av krig, samtidig som han advarte mot konsekvensene av å ignorere budskapet.
I sine to brev til Napoleon III advarte Bahá’u’lláh mot konsekvensene av den franske keiserens krigerske handlinger. Napoleon III ignorerte advarslene, og like etter led han nederlag i den fransk-prøyssiske krigen – noe bahá’íer tolker som en oppfyllelse av Bahá’u’lláhs profetier.
Ifølge bahá’í-kilder skal dronning Victoria ha respondert positivt på Bahá’u’lláhs budskap og uttrykt at «hvis dette [budskapet] var fra Gud, ville det vare». Denne holdningen sto i kontrast til avvisningen han møtte hos flere av de andre mottakerne.
Forfølgelse i Iran
Etter den islamske revolusjonen i 1979 har tilhengerne av denne relativt unge religionen blitt utsatt for systematisk forfølgelse av regimet i Iran. Selv om Bahá’í-troen ikke anser Bahá’u’lláh som en politisk figur, men et åndelig sendebud, har det iranske presteskapet historisk sett tolket Bahá’u’lláhs budskap som en trussel mot deres makt og privilegier. Dette kan ha bidratt til den vedvarende forfølgelsen av bahá’íer i Iran.
Til tross for denne undertrykkelsen står det iranske bahá’í-samfunnet fast ved sin tro og verdier, og nekter å møte hat med hat. Bahá’íer mener at forfølgelsen i stor grad skyldes presteskapets ønske om å opprettholde sin religiøse og politiske kontroll, heller enn at Bahá’u’lláhs budskap utgjør en direkte politisk trussel.
Intervju
Nedenfor følger et intervju med en anonym bahá’í som har flyktet fra Iran til Norge. Vedkommende deler sitt vitnesbyrd om hvordan forfølgelsen utarter seg i praksis, hvordan bahá’í-samfunnet overlever under ekstreme forhold, og håpet om en mer fredelig fremtid i Iran og verden. På grunn av sin utsatte situasjon og den pågående forfølgelsen av bahá’íer i Iran, ønsker vedkommende å være anonym for å beskytte seg selv og sin familie.
– Hvordan har du eller mennesker du kjenner opplevd forfølgelse på grunn av deres tro?
– Du har sikkert hørt om de flere hundre som ble henrettet i årene like etter 1979. Mange forsvant sporløst, og flere ble henrettet og begravd i ukjente massegraver, slik som de ni englene fra Shiraz. Min far og tolv naboer ble fengslet for sin tro fordi de nektet å fraskrive seg den under tortur og tvang. Onkelen til min ektefelle satt fem år i fengsel og var flere ganger vitne til henrettelser. Han fikk også høre at han selv sto for tur.
Les også: Krigen med Israel: Er Iran fortapt? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
