Et nytt forsvarsanlegg på Filippinene setter kinesiske skip i Sør-Kinahavet i fare.
Filippinene har etablert en missilbase som vender mot Sør-Kinahavet, noe som markerer et betydelig fremskritt i deres forsvar. Dette vil gi Kina en grunn til å tenke seg om, selv om Filippinene fortsatt er underlegne Kinas militære overmakt, skriver South China Morning Post.
Satellittbilder viser at Filippinenes første BrahMos anti-skip missilbase er under bygging på vestkysten av Luzon-øya. Bilder fra Naval News avslører bygging på en tomt sør for Philippine Merchant Marine Academy. Denne tomten ble tidligere brukt til trening av de væpnede styrkene.
India leverte de første missilene til Filippinene i april under en avtale på 375 millioner dollar signert i 2022. Malcolm Davis, seniorforsker ved Australian Strategic Policy Institute, sier at en landbasert anti-skip missilkapasitet gir Filippinene en merkbar økning i avskrekking mot Kina.
Davis understreker at dette gjør det mulig for Filippinene å true kinesiske marinefartøy innenfor deres eksklusive økonomiske sone, noe som kan avskrekke ytterligere aggresjon fra Beijing. Hvis Filippinene skaffer flere missiler og amerikanskproduserte artillerisystemer, kan de bedre utfordre Kinas dominans i Sør-Kinahavet under en fremtidig krise.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Collin Koh, sikkerhetsanalytiker ved Nanyang Technological University i Singapore, sier at missilene representerer et betydelig løft for Filippinenes forsvarsevner. Plassert langs kysten kan missilene nå kinesiske styrker nær Thitu-øya og Second Thomas Shoal. Selv om Filippinene er underlegne Kina militært, skaper missilene bekymring for Kinas militære planleggere.
Selv om Kina fortsatt har overtaket, vil deres operasjonelle fleksibilitet bli begrenset. Missilene har en rekkevidde på rundt 300 km, noe som setter Scarborough Shoal innenfor rekkevidde fra den nye basen i Luzon. Det mobile systemet tillater også missilene å bli flyttet etter behov.
Selv uten avanserte systemer kan Filippinene fortsatt dra nytte av amerikansk støtte i disse områdene, sier Koh. Han nevner senkningen av Russlands Moskva-krigsskip av Ukraina i 2022 som et eksempel på effektiv bruk av alliert støtte. Strateg Chester Cabalza, president for International Development and Security Cooperation think tank i Manila, sier at missilene er «betydelige game changers» for Filippinene. Selv om systemets kostnad var høyere enn tidligere militære utlegg, markerer de en milepæl for fremtidige ambisiøse planer, inkludert mulige ubåter.
I februar godkjente Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr. den neste fasen av landets militære modernisering, som inkluderer planer om å kjøpe den første ubåten for å forsvare deres maritime krav i Sør-Kinahavet.
Missilene signaliserer også Filippinenes fremvekst som en seriøs regional maritim makt, og reduserer deres avhengighet av USA for avanserte våpen. Likevel advarer Don McLain Gill, foreleser ved De La Salle University, at BrahMos-missilene alene ikke gir robust avskrekking mot Kina. Effektiv etterretning, overvåking og målretting er avgjørende for å maksimere missilenes verdi.
Til tross for et skiftende fokus fra hovedsakelig opprørsbekjempelse til maritimt forsvar, forblir Filippinenes militære betydelig underlegen Kinas større marineflåte, påpeker Timothy Heath, seniorforsker ved Rand Corporation i USA. Kina vil sannsynligvis ikke endre sin tilnærming mye, selv med Filippinenes nye missiler, da deres militære fortsatt er langt sterkere
Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør 🔒
