Til tross for ambisiøse mål, sliter Europa med å redusere sin avhengighet av kinesisk dominans i markedet for sjeldne jordarter.
For fire tiår siden var et anlegg for prosessering av sjeldne jordartsmetaller på Frankrikes atlanterhavskyst et av verdens største. Anlegget, som nå eies av Solvay, forsøker å gjenvinne sin tidligere glans etter år med redusert produksjon. Europa prøver å øke produksjonen av mineralene som er avgjørende for den grønne energiomstillingen.
Anleggets 76-årige historie illustrerer utfordringene Europa og USA står overfor i forsøket på å reversere den massive flyttingen av utvinningen av sjeldne jordarter til Kina for 25 år siden. Kina ble dominerende ved å produsere sjeldne jordarter til lavere priser, støttet av statlige subsidier og med mindre fokus på miljøhensyn.
På 1980- og 1990-tallet satte anlegget i La Rochelle standarden for globale priser på sjeldne jordarter. I dag produserer det 4 000 tonn per år, sammenlignet med Kinas 298 000 tonn i fjor. Solvays produksjon er hovedsakelig fokusert på sjeldne jordarter brukt i autokatalysatorer og elektronikk, ikke de som trengs til permanente magneter i elbiler og vindenergi. Solvay planlegger å starte produksjon av disse neste år.
Les også: Den kaspiske regionen: Økonomisk union før handelskorridor
Solvay ønsker å sette sjeldne jordarter for permanente magneter tilbake på kartet i Europa, uttalte An Nuyttens, president for Solvays divisjon for sjeldne jordarter. Målet er å dekke 20-30 % av Europas behov for sjeldne jordarter til magnetproduksjon innen 2030, men dette kan være utfordrende.
En ny EU-lov, som trådte i kraft i mai, setter ambisiøse mål for innenlandsk produksjon av kritiske mineraler til den grønne omstillingen. EU ønsker at 10 % av behovet skal utvinnes, 25 % resirkuleres og 40 % behandles innen 2030. Etterspørselen etter sjeldne jordarter i EU er forventet å øke med seks gangeren innen 2030 og med syv gangeren innen 2050.
Ifølge prognoser samlet av Reuters, vil EU slite med å nå de fleste av målene for produksjon av sjeldne jordarter. Dette kan påvirke EUs mål om nullutslipp, mens avhengigheten av Kina, som står for 98 % av EUs import av sjeldne jordarter, kan øke. EUs talsperson Johanna Bernsel kunne ikke bekrefte Reuters’ funn, men sa at EU vil gjøre sitt beste for å fremme prosjekter som hjelper å nå målene.
Reuters’ analyse viser at EU vil ha begrenset produksjon fra gruver innen 2030, og at det kun finnes ett lavmarginprosjekt innen metaller og legeringer. EU vil sannsynligvis nå målet om separasjon, med 45 % av behovet innen 2030. Produksjonen av magneter vil imidlertid dekke kun 22 % av behovet.
Utfordringer inkluderer offentlig motstand mot nye gruver, begrenset finansiering, usikker etterspørsel og lave priser på metallene. Europa konkurrerer også med billige kinesiske importvarer, noe som gjør det vanskelig å bygge en integrert forsyningskjede.
Det finnes riktignok forekomster av sjeldne jordarter i Europa, men ingen gruver er i drift. Prosjekter i Sverige og Finland står overfor hindringer, og det er usannsynlig at de vil være i produksjon innen 2030. Gjenbruk av avfall fra svenske LKAB-gruver kan bidra med 1 % av EUs behov.
Industriledere uttrykker usikkerhet om gjennomførbarheten om å øke produksjonen innen 2030, delvis på grunn av avtagende etterspørsel etter elbiler. Konkurransen med Kina, som har en integrert forsyningskjede, er også utfordrende. Enkelte europeiske selskaper har etablert operasjoner i Kina for å dra nytte av deres ekspertise.
