EU vurderer å lempe på kravene til gasslagring for å unngå en ny priseksplosjon i sommer. Dette skjer etter varsler om at gasslagrene vil være på et av sine laveste nivåer på flere år.
EU-land vurderer å justere kravene til gasslagring for å unngå en ny priskrise, rapporterer Reuters. Strenge lagringskrav har presset prisene opp, og medlemslandene frykter at dette vil forverre situasjonen i et allerede ustabilt energimarked, skriver bne IntelliNews.
Lav fyllingsgrad gir utfordringer
Gasslagrene i EU er ventet å være kun 35 prosent fulle ved slutten av fyringssesongen, langt under de 60 prosent de var på ved utgangen av forrige vinter. Dette vil kreve økt import av gass for å nå målet om 90 prosent fyllingsgrad innen 1. november, slik EU-reglene krever.
Til tross for forsøk på å redusere avhengigheten av russisk gass, økte EUs import av russisk LNG med 14 prosent i 2024. Importen kan øke ytterligere i år, selv om det er politisk kontroversielt.
I 2023 ble 90 prosent av EUs gassbehov dekket av import. Før sanksjonene mot Russland sto landet for 23 prosent av EUs gassimport, men dette ble redusert til 11 prosent i 2023, ifølge Eurostat.
Les også: Trump 2.0 – en ny æra for Europa 🔒
Mindre gassforsyning øker presset
Ukrainas beslutning om ikke å forlenge transittavtalen med Russland fra 1. januar fjernet 15 milliarder kubikkmeter (bcm) gass fra markedet. I tillegg har den kalde vinteren ført til et ekstra forbruk, noe som ytterligere presser tilbudet.
Elina Ribakova, seniorforsker ved Peterson Institute for International Economics, mener Russland sliter med å finne nye markeder for sin gass:
– Gazprom er fastlåst. Kina krever store rabatter og vil ha samme pris som de sterkt subsidierte innenlandske prisene, noe som gjør at Gazprom taper penger, skrev hun på sosiale medier.
Samlet sett utgjør disse bortfalte forsyningene 25 bcm, som tilsvarer kapasiteten til den gjenværende delen av Nord Stream 1. Dette har ført til spekulasjoner om at en gjenåpning av gassrørledningen kan bli et forhandlingskort i pågående fredssamtaler mellom Russland og Ukraina, ledet av USA.
EU vurderer å utsette frister
Tyskland, Frankrike og Nederland har uttrykt bekymring for at EUs faste tidsfrister for gasslagring driver opp prisene unødig. Europakommisjonen har foreslått å beholde kravene om 90 prosent fyllingsgrad frem til 2027, men medlemslandene og Europaparlamentet diskuterer endringer.
Et nytt forslag, fremmet av Polen, som for tiden har EUs roterende presidentskap, innebærer å endre fristen for 90 prosent fyllingsgrad fra 1. november til et fleksibelt vindu mellom 1. oktober og 1. desember. I tillegg foreslås det å gjøre de mellomliggende målsettingene for lagringsnivåer frivillige i stedet for obligatoriske.
Diplomater fra EU-landene skal diskutere forslaget denne uken i et forsøk på å unngå en gjentakelse av energikrisen i 2022, da gassprisene tidoblet seg.
