27. mai, etter forslag fra Europakommisjonen, vedtok Rådet for Den europeiske union å opprette et forsvarsfond på 150 milliarder euro. Dette instrumentet, kalt SAFE (Security Action for Europe), skal gjøre det mulig for EU å hente kapital i finansmarkedene og gi lån til medlemsstatene for å finansiere strategisk utstyr.
Det inngår i rammen av planen ReArm Europe på 800 milliarder euro som ble kunngjort i mars, med ambisjonen om å gi Europa et reelt industrielt grunnlag for forsvar.
Å finansiere krigen
Dette skiftet skjer i en tid med eksplosjon i militærbudsjettene globalt. I 2024 økte forsvarsutgiftene med 9,4 % til over 2 700 milliarder dollar – den kraftigste årlige veksten siden slutten av den kalde krigen. Europa har vært den viktigste drivkraften i denne veksten, med en økning på 17 % til 639 milliarder dollar, altså 83 % mer enn i 2015. Innen 2030 ventes europeiske budsjetter å utgjøre 3 % av BNP, mens NATO vurderer å fastsette et enda mer ambisiøst mål på 5 % av BNP for sine medlemmer. Tallene viser et stort strategisk skifte, men selv om tiltakene uttrykker en politisk vilje til å mobilisere ressurser, avdekker de samtidig Europas økende avhengighet av offentlige midler – nettopp fordi de tradisjonelle kanalene for privat finans trekker seg fra sektoren. Det er denne tilbaketrekningen som tvinger Kommisjonen til å tre inn i stedet for de private aktørene, med risiko for å legge hoveddelen av opprustningsbyrden på offentlige budsjetter.
Les også: Lavkostkrig: Vestlig avskrekking under press 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Fra idealisme til realisme: Tysklands geopolitiske oppvåkning 🔒
