Flere EU-land sonderer nå mulige kandidater til å ta over som sjef for Den europeiske sentralbanken (ECB), etter meldinger om at Christine Lagarde vurderer å gå av før perioden hennes er over, skriver Euronews.
Ifølge omtalen er det økende spekulasjoner i Frankfurt og Brussel om hvem som kan bli Lagardes etterfølger. Lagarde skal vurdere en tidligere avgang for å sikre at en arvtaker er på plass i god tid før Frankrikes neste valg, der ytre høyre gjør det sterkt på målingene.
En talsperson for ECB sa onsdag til Euronews at ingen beslutning er tatt, og at Lagarde fortsatt er fokusert på oppdraget sitt. Samtidig blir det påpekt at formuleringen ikke er en tydelig avvisning.
– Utgangspunktet er å fullføre
Torsdag sa Lagarde i et intervju med Wall Street Journal at «utgangspunktet» hennes er å fullføre perioden. Også her blir ordvalget omtalt som forsiktig, og ulikt det å blankt avvise ryktene.
Lagarde kommenterte også spekulasjoner om at hun kan bli styreleder i World Economic Forum.
– Det er en av mange muligheter, sa hun ifølge Euronews.
Debatten har allerede utløst reaksjoner i enkelte land. Spanias økonomiminister Carlos Cuerpo sa, bare timer etter at Financial Times først omtalte saken, at Spania vil ha «en lederrolle i Europas viktigste økonomiske institusjoner».
– Vi jobber aktivt for å sikre at vi får en innflytelsesrik og meningsfull posisjon, sa Cuerpo.
Spanske og nederlandske navn trekkes fram
Euronews skriver at den spanske økonomen Pablo Hernández de Cos, tidligere sentralbanksjef i Spania og nå sjef i Bank for International Settlements, regnes som en tung kandidat.
Les også: ECB: Geopolitiske sjokk rammer europeiske økonomier ulikt
Samtidig går Luis de Guindos mot slutten av sin åtteårsperiode som ECBs visepresident i mai, og Kroatias Boris Vujčić er allerede nominert som etterfølger. Det kan gjøre at Spania søker mer innflytelse andre steder i ECB-systemet.
Også den tidligere nederlandske sentralbanksjefen Klaas Knot blir omtalt som en sannsynlig kandidat. Lagarde skal i fjor ha pekt på Knot som en sterk utfordrer i en nederlandsk podkast, og trakk fram en «sjeldent og svært nødvendig» evne til å få kolleger med.
INGs makroanalytiker Carsten Brzeski sier til Euronews at Knot ble mer pragmatisk under Lagarde, og at en raskere prosess kan gagne nederlenderen.
Macron, Merz – og strid om eurobonds
Hvis Lagarde går tidlig, vil Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz trolig få en viktig rolle i prosessen, skriver Euronews. Samtidig beskrives det som lite sannsynlig at neste ECB-sjef blir fransk.
Italia nevnes også, med Fabio Panetta som et mulig navn. Brzeski sier likevel at Panetta «trolig vil bli oppfattet som for myk» av andre euroland.
Kampen om ECB-toppen skjer mens EU diskuterer store veivalg, blant annet Savings and Investment Union og om EU skal kunne ta opp felles lån. Macron har tatt til orde for eurobonds for å dekke et årlig investeringsgap på 800 milliarder euro (om lag 9 003 milliarder kroner), mens Berlin står imot.
Polen foreslår «opprustningsbank» for å styrke Europas forsvar
