Et nytt lovforslag i Estland skal hindre personer dømt for alvorlige forbrytelser i å endre navn.
Målet er å beskytte samfunnet mot identitetsskjuling og forhindre at nye navnelikheter skaper forvirring og misbruk, melder den estiske allmennkringkasteren ERR.
Estlands innenriksminister har sendt på høring et forslag til ny navnelov som vil forby personer dømt for alvorlige lovbrudd å endre navn så lenge straffen fortsatt gjelder. I tillegg skal det bli forbudt å ta navnet til en annen levende person.
– Å forby navneendring for personer som har begått alvorlige forbrytelser bidrar til å beskytte uskyldige samfunnsmedlemmer, fordi det hindrer kriminelle i å skjule handlingene sine, sier innenriksminister Igor Taro.
Ifølge ministeren skal forbudet gjelde fram til straffen er slettet, noe som avhenger av lengden på den idømte straffen.
Livsvarig forbud i overgrepssaker mot barn
Lovforslaget inneholder ett viktig unntak. Personer dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige skal aldri få mulighet til å endre navn.
– For seksuelle forbrytelser mot barn vil forbudet være livsvarig, forklarte Taro.
Bakgrunnen er et ønske om å hindre at personer dømt for slike handlinger kan skjule identiteten sin og tidligere kriminalitet ved å ta et nytt navn.
Skal gi klarere regler
Ifølge innenriksministeren er hensikten med den nye loven å skape større rettslig klarhet rundt bruk og endring av personnavn, tilpasset dagens samfunn.
– Målet er et regelverk som er tydelig og enkelt å praktisere, og som samsvarer med samfunnets forventninger, sa Taro.
Les også: Estland vil straffe spredning av terrorpropaganda
Loven skal også hindre at nye navnelikheter oppstår gjennom navneendring.
Vil hindre identitetstyveri og forveksling
Enel Pungas, som har vært involvert i arbeidet med lovforslaget, sier at tiltaket også har en praktisk side.
– Vi forebygger mulige identitetstyverier og unngår forvirring der informasjon sendes til feil person, sa hun.
Hun påpeker at selv om offentlige etater bruker personnummer i sitt arbeid, er det navn som brukes i kontakt mellom mennesker.
– Når flere har samme navn, kan misforståelser lett oppstå, sa Pungas.
Bakgrunn i kriminalstatistikk
I lovforslagets begrunnelse vises det til tall fra Justis- og digitaldepartementet, som viser at en stor andel av registrerte seksualforbrytelser gjelder barn. Blant kontaktforbrytelser mot mindreårige er voldtekt og andre seksuelle handlinger mest utbredt.
Formålet med navneforbudet er ifølge forslaget å hindre at dømte personer kan fortsette kriminell virksomhet under ny identitet etter at strafferegisteropplysninger slettes.
Kjent navnesak fra 2019
ERR omtalte i 2019 en sak der en tidligere fengslet pedofil og tidligere medieprofil byttet navn etter soning. Mannen tok et nytt navn som allerede var brukt av én annen person i Estland, som først ble kjent med navnelikheten gjennom mediene.
Lovforslaget er nå sendt på høring og kan kommenteres fram til 23. januar 2026.
