21. desember, 2024

Burde Ukraina kvitte seg med det kyrilliske alfabetet?

Share

Ukrainas kyrilliske alfabet er ikke det samme som Russlands, og det er heller ikke noe spesielt russisk ved det kyrilliske alfabetet. Men oppfatninger har betydning.

Tidligere denne uken krysset jeg grensen fra Hellas til Tyrkia, og jeg reflekterte over Tyrkias beslutning om å forlate det arabiske skriftspråket og ta i bruk det latinske alfabetet 1. november 1928.

Nesten et århundre senere lurte jeg på: Kunne Ukraina dra nytte av en lignende overgang til det latinske alfabetet som et ytterligere skritt for å distansere seg fra Russland?

Språk er et sterkt uttrykk for identitet, og Ukrainas fremtid ligger i å fortsette å gå sin egen, unike vei.

Bruken av det kyrilliske alfabetet oppfattes som en visuell forbindelse til en sovjetisk fortid som for noen fortsatt rettferdiggjør Russlands innflytelse over Ukraina, til tross for at de har valgt ulike veier. Å ta i bruk det latinske alfabetet ville være et dristig og ambisiøst grep som krever innsats og visjon. Men akkurat som Tyrkias transformasjon ville det gjøre mer enn å endre hvordan ord skrives—det ville endre hvordan nasjonen fremstiller seg for verden og hvor den ser sin fremtid.

Som enhver reform ville en overgang til det latinske alfabetet ikke være uten hindringer. Det ukrainske språket, med sine unike lyder, ville trenge nye regler, på samme måte som Tyrkia utviklet fonetiske regler for sitt nye skriftspråk. Utdanningssystemene måtte omstilles, og offentlig kommunikasjon ville gjennomgå en betydelig forandring. Imidlertid kan de yngre generasjonene—vant til å bruke latinske bokstaver på sosiale medier og i teknologi—tilpasse seg raskt og fremskynde prosessen.

Kyrillisk er ikke russisk

Mens noen ukrainere kanskje ser det latinske alfabetet som en ny start, kan andre motsette seg det og se det som en utsletting av historien. Slike endringer fører alltid til debatt om tradisjon og kulturarv. Det må også påpekes at Ukrainas kyrilliske alfabet er sitt eget—det er ikke russisk. Russland «eier» heller ikke det kyrilliske alfabetet; det ble skapt av bulgarere.

Likevel oppfattes enhver form for kyrillisk i den vestlige verden som russisk. Dette kan være uvitenhet, men oppfatninger har betydning. Ukrainas utfordring er å balansere fremgang og bevaring—å hedre sin fortid mens man omfavner en ny identitet.

Les også: Kasakhstans BRICS-nei: En geopolitisk risikosport 🔒

Et lignende skritt ble allerede tatt i mai 2022, da den ukrainske ortodokse kirken kunngjorde sin fulle uavhengighet fra Moskva-patriarkatet—en dristig beslutning som understreket Ukrainas ønske om å gå sin egen vei, både kulturelt og åndelig, og som skapte en verdifull presedens. Mens kirken er forankret i århundrer med tradisjon, reflekterte beslutningen behovet for endring som svar på moderne realiteter.

Kirkens autonomi visker ikke ut dens historie, men setter den inn i en ny, uavhengig sammenheng.

Mer enn en praktisk løsning

Å bytte til det latinske alfabetet ville signalisere et avgjørende skritt mot Europa—ikke bare politisk, men også kulturelt og psykologisk. Det ville sende en melding, både internt og til verden, om at Ukrainas fremtid ligger i Vesten, ikke i Russlands skygge. Akkurat som Tyrkias reform søkte å skape en ny nasjonal identitet gjennom sitt skriftspråk, kunne Ukraina forsterke sin uavhengighet med dette skiftet.

Det ville gjøre det enklere for ukrainere å engasjere seg i det globale markedet, fjerne en barriere av fremmedhet overfor andre språk som bruker det latinske alfabetet, og gjøre internasjonal kommunikasjon enklere. Mer enn en ren praktisk løsning kunne dette skape sterkere kulturelle og økonomiske bånd med Europa.

Akkurat som Tyrkias språkreform var en del av Atatürks moderniseringsprosess, kunne Ukrainas innføring av det latinske alfabetet symbolisere et brudd med autoritære styreformer og markere starten på en ny æra.

Etter hvert som landet går videre, enten gjennom utdanningsreformer, kirkens autonomi eller politiske allianser, styrker hvert skritt bort fra Russland Ukrainas identitet. Et nytt alfabet kunne bli neste kapittel i denne reisen.

Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk. 

Professor til Geopolitika: Ukraina utfordrer klassisk grenseforståelse 🔒

Andrew Wrobel
Andrew Wrobel
Founding Partner, Emerging Europe.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt