Ekvatorial-Guinea har bedt dommerne ved Den internasjonale domstolen (ICJ) avvise Gabons krav på flere øyer i potensielt oljeholdige farvann i Guineabukten.
De afrikanske nabolandene, begge betydelige oljeprodusenter, har bedt FNs høyesterett om å avgjøre en tvist knyttet til den lille øya Mbanié, som er mindre enn én kilometer lang, utenfor Gabons kyst. Dette melder Radio France International (RFI).
I motsetning til de fleste stridbare sakene som kommer til Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, ble de to landene enige om å sende det vanskelige spørsmålet til dommerne for å finne en vennlig løsning.
Tvisten går helt tilbake til 1900, da de daværende kolonimaktene Frankrike og Spania signerte en traktat i Paris som fastsatte grensene mellom de to landene.
Mandag uttalte Ekvatorial-Guineas representant ved ICJ, Domingo Mba Esono: «Gabons posisjon er faktisk og juridisk uholdbar».
Den moderne Konflikten har pågått siden 1972, da Gabons hær drev Ekvatorial-Guinea-soldater fra Mbanié. Siden den gang har Gabon opprettet en militær tilstedeværelse på den nesten ubebodde øya, som bare er 30 hektar stor.
Gabon hevder at en senere traktat, signert i 1974 – Bata-konvensjonen – gir dem suverenitet over øyene. Men Domingo Mba Esono, viseminister for gruver og hydrokarboner i Ekvatorial-Guinea, bestrider gyldigheten av dette dokumentet.
Han fortalte retten at gabonske tjenestemenn plutselig presenterte denne traktaten på et møte mellom de to landene i 2003, noe som tok Ekvatorial-Guinea «fullstendig på sengen».
Les også: Kina handler mindre olje – Angola sliter med å tilbakebetale gjeld
Tvisten lå i dvale frem til tidlig på 2000-tallet, da utsiktene til olje gjenopplivet interessen i Guineabukten, også kjent som Guineagulfen.
– Ingen av dem hadde sett eller hørt om denne angivelige konvensjonen. Videre ble dokumentet som ble lagt fram, ikke presentert som et originaldokument, men kun som en ikke-autentisert fotokopi, sa Esono.
Delegasjonen fra Ekvatorial-Guinea stilte spørsmål ved legitimiteten til dokumentet og insisterte på at Gabon måtte legge fram en originalversjon, ifølge Esono.
– Siden den gang, som har vært mer enn 20 år, har Gabon ikke lagt fram noe, sa Esono.
I 2016, etter flere års mekling fra FN, signerte landene en avtale som til slutt lot ICJ – også kjent som Den internasjonale domstolen – avgjøre tvisten.
Ekvatorial-Guinea baserer sitt krav på øyene på en konvensjon fra 1900 som delte franske og spanske koloniale eiendeler i Vest-Afrika. Gabon mener derimot at ICJ bør basere sin dom på en annen avtale fra 1974.
Ekvatorial-Guinea sier at dokumentet Gabon har lagt fram som bevis for 1974-avtalen er usignert og ikke er et originaldokument.
Høringene vil vare en uke, og Gabon vil legge fram sin sak på onsdag. Domstolen forventes å gi sin endelige og bindende avgjørelse en gang neste år.
