Europa feirer sine «suverene nettskyer», men den teknologiske avhengigheten bestÄr. Hva om Europa, nÄr det gjelder digital suverenitet, rett og slett fÞrer kampen pÄ feil nivÄ?
Et debattfelt fanget av symboler
Begrepet «suveren sky» har igjen fÄtt vind i seilene i europeiske taler. I Brussel sÄ vel som i Paris hyller man fremveksten av aktÞrer som OVHcloud og Scaleway, som blir presentert som spydspisser for en digital selvstendighet som endelig er oppnÄdd.
Innen telekommunikasjon har forsvaret av en «europeiskprodusert» sky blitt et strategisk argument â nĂŠrmest en politisk refleks. Men bak denne betryggende retorikken gjenstĂ„r et spĂžrsmĂ„l: Hvilken suverenitet snakker vi egentlig om?
«NĂ„r jeg mĂ„ velge mellom Amazon, Microsoft eller Google, fĂžler jeg meg ikke sĂŠrlig komfortabel,» sa Patrick PouyannĂ©, administrerende direktĂžr i TotalEnergies, under Forum InCyber for noen mĂ„neder siden. En fĂžlelse mange deler â og med god grunn. Data har blitt strategiske eiendeler, og tanken pĂ„ Ă„ lagre dem pĂ„ amerikansk infrastruktur vekker ubehag.
Men denne forsiktigheten, som er forstÄelig, retter seg mot feil del av problemet. Den europeiske debatten om digital suverenitet fokuserer pÄ nasjonaliteten til serverne, nettskyene eller datasentrene. Den overser det vesentlige: den strukturelle teknologiske avhengigheten som gjennomsyrer store deler av regnekjeden.
Under skyen â den usynlige kjeden
Serverne, kablene og datasentrene er den synlige delen av den digitale infrastrukturen. Men suvereniteten knyttet til kunstig intelligens avgjĂžres ikke hovedsakelig innenfor disse veggene â den utspiller seg i de industrielle og programvaremessige lagene som fĂ„r alt til Ă„ fungere. Og disse lagene er nesten helt utenfor Europas kontroll.
Les ogsÄ: NÄr hemmelige koder styrer folket
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Den kunstige revolusjonen â den fjerde industrielle revolusjon đ
