Den republikanske kandidaten ligger nå foran sin demokratiske rival blant arabisk-muslimske velgere. Sett på som mer troverdig enn motstanderen når det gjelder å skape varig fred i Midtøsten, drar den tidligere presidenten, til tross for å ha vært svært kritisk til islam de siste årene, nytte av en slags proteststemme mot en venstreside som anses å være for nær Israel. I nøkkelstatene, spesielt i Michigan, kan disse få tusen stemmene utgjøre forskjellen.
Av Alexandre Mendel, fra USA
Emnet har forsvunnet fra Donald Trumps kampanje. Eller rettere sagt: Den republikanske kandidaten snakker ikke lenger om det. Borte er tiradene om at Europa har blitt et arnested for terrorisme – om «Brussel som har blitt et helvete» eller om Bataclan-angrepene som kunne vært avverget «hvis noen i publikum hadde vært bevæpnet». Eller om innreiseforbudet: det omstridte tiltaket som hindret utstedelse av visum til borgere fra enkelte muslimske land ansett som farlige. Det var i 2016, da den mest konspiratoriske delen av Donald Trumps tilhengere fortsatt hardnakket trodde at Barack Obama var muslim, og på høyden av angrepene som rammet Europa, særlig Frankrike. Ordet «islamisme» interesserer ikke lenger den republikanske kandidaten som, dyktig nok, har klart å dra nytte av muslimenes misnøye med demokratene da Biden fortsatt var deres kandidat. Nå flørter Trump åpent med muslimske velgere. For første gang siden 2008.
Og det er selvfølgelig ikke uten baktanker: Det er i Michigan, særlig rundt Detroit, hovedstaden i en kriserammet bilindustri, hvor landets største muslimske samfunn bor, med 250 000 troende. I denne nøkkelstaten som Trump vant i 2016, deretter tapte i 2020, ligger han og Harris nå jevnt på meningsmålingene.
Min fiendes fiende er min venn. Fundamentalister nær Muslimbrødrene og evangeliske republikanere som støtter Stor-Israel, danner for øyeblikket en nokså merkelig allianse i USA. De førstnevnte ønsker å straffe venstresiden i Washington for sin støtte til den jødiske staten, mens de sistnevnte er villige til å gjøre noen språklige innrømmelser i sin retorikk.
Les også: Valg i USA: Tre scenarier for et land som vil forbli splittet
Ta for eksempel den hjertelige mottakelsen Trump fikk 18. oktober av Amer Ghalib, ordfører i Hamtramck i Michigan, den eneste byen med muslimsk flertall i USA og fødestedet til bilmerket Cadillac. Mannen av jemenittisk opprinnelse, som immigrerte til USA i 1997, skrev historie ved å beseire den tidligere ordføreren i Hamtramck, Karen Majewski, i 2023, og avsluttet en rekke på over 100 år med polsk-amerikanske ordførere.
Byen, en arbeiderklasse-enklave i Detroit med 28 000 innbyggere, ble den første i landet med en fullt ut muslimsk valgt ledelse, da de seks setene i byrådet ble vunnet av kandidater med islamsk tro. Mistenkt for å ha forbindelser til Muslimbrødrene, har Ghalib inntatt standpunkter som kan samsvare med den mest konservative delen av Det republikanske partiet. To måneder etter at han kom til makten, fikk ordføreren vedtatt en resolusjon som forbyr LGBTQ+-flagg på bygninger som tilhører byen. Senere nektet han å fordømme en av byens ansatte som hadde spurt om «holocaust begått mot jødene ikke var en forhåndsstraff fra Gud mot det israelerne var i ferd med å gjøre i Gaza». Til slutt vedtok byrådet en beslutning som forbyr enhver investering i israelske selskaper knyttet til «folkemordet begått mot palestinerne».
Det gjør ikke noe om denne personen, så ekstrem han er, ikke passer med det pro-israelske bildet Trump har. Tross alt var det han, som president, som flyttet USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, og han som anerkjente israelsk suverenitet over Golanhøydene. Den jødiske velgerbasen, konsentrert i store byområder som New York og Los Angeles, er fortsatt (med 65 %) demokratisk, i hvert fall blant sekulære jøder. Det er ikke de som vil avgjøre valget.
Men å kunne vippe noen tusen stemmer i sin favør i vippestater med betydelige muslimske samfunn er uvurderlig… Selv om det innebærer å arrangere et lite møte med den kontroversielle og antisemittiske ordføreren i Hamtramck. Under denne mottakelsen lovet Trump at han «vil oppnå fred i Midtøsten», mens ordførerens støttespillere viftet med plakater med «fred gjennom styrke», Trumps versjon av etterkrigstidens Pax Americana. I 2020 hadde velgerne i Hamtramck og Dearborn (en annen forstad til Detroit som er i ferd med å bli overveiende muslimsk, ifølge etniske og religiøse statistikker som er lovlige i USA) massivt støttet Biden.
Etter utbruddet av krigen mot Hamas i Gaza, hadde flere samfunnsledere oppfordret til å boikotte valget. Harris har tilsynelatende ikke klart å vinne tilbake disse som er skuffet over den amerikanske administrasjonen. Og spesielt siden krigen haler ut. Man husker at Trump ikke involverte USA i nye kriger, og at han, selv om han gjør det i ettertid, har vært svært kritisk til amerikanske intervensjoner i Irak og Libya.
I en meningsmåling gjort i september av Cair, Rådet for amerikansk-islamske relasjoner, en slags amerikansk Conseil français du culte musulman (CFCM) (red. anm. en fransk-muslimsk interesseorganisasjon), vil bare 11 % av de 3,5 millioner muslimene i stemmealder stemme på Trump 5. november, mot 29 % for Kamala Harris, men særlig 29 % for Jill Stein, kandidaten fra De grønne som har hatt svært kritiske standpunkter overfor Israel. For bare noen dager siden gjorde Donald Trump et enda sterkere gjennombrudd blant amerikanere av arabisk og muslimsk opprinnelse. Ifølge en meningsmåling utført av YouGov for Arab News Research and Studies Unit, ligger den tidligere presidenten nå foran Harris blant velgere av arabisk opprinnelse, med en oppslutning på 43 % mot 41 %. En bemerkelsesverdig vending som straffer demokratene, ansett for å være for svake i den palestinske saken. Muslimene har heller ikke fordøyd at ingen palestiner fikk ordet på det demokratiske landsmøtet.
Det finnes de som har konservative standpunkter, spesielt i spørsmål om kjønn, som passer godt med republikanernes syn. De som aldri vil stemme på en kvinne. Men det er også de som er småbutikkeiere, håndverkere, som ser med velvilje på denne presidenten som, ved sin tiltredelse, gjennomførte den største skattereformen siden Reagan. Det er de som befolker Dearborn, hovedkvarteret til Ford, i forstedene til Detroit, en by som har landets største moské, Islamic Center of America, et sjiamuslimsk kultsted som også er åpent for sunnimuslimer, i en by som hovedsakelig består av libanesiske eller syriske innvandrere.
Les også: Georgia, det politiske tyngdepunktet i et polarisert USA 🔒
I dag er det fundamentalister, nær Muslimbrødrene, som hatet ham for åtte år siden, som nå hyller ham på møter. Imam Belal Alzuhairi, en av lederne som gikk på scenen med Trump, uttrykte sin støtte til den tidligere presidentens utenrikspolitiske standpunkter. «Som muslimer støtter vi president Trump fordi han lover fred, ikke krig!» sa Alzuhairi. Han la til: «Vi støtter Donald Trump fordi han har lovet å få slutt på krigen i Midtøsten og i Ukraina. Blodbadet må stoppe over hele verden, og jeg tror denne mannen kan oppnå det. Jeg tror personlig at Gud har reddet livet hans to ganger av denne grunn.»
Trump, som elsker å bli smigret av dem som tidligere hatet ham (valget av JD Vance som medkandidat er også et tegn på denne formen for narsissisme), nyter dette øyeblikket. Han som i årevis har måttet forsvare seg mot anklager om fremmedfiendtlighet. Ingen i hans krets er naive nok til å tro at han som fordømte kongressmedlemmene Ilhan Omar og Rashida Tlaib, har blitt en forkjemper for islam. Trump vil aldri forlate Israel; han vet hva som er USAs interesser i regionen. Men republikaneren som har lovet en rask og varig fred i Midtøsten, må samarbeide med sine nye allierte, som han kan komme til å skylde sin seier i november til.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
