Forfatter Michel Houellebecq uttalte seg mot lovforslaget om aktiv dødshjelp da debatten igjen startet i den franske nasjonalforsamlingen. Sammen med syke og funksjonshemmede advarer han mot språket som brukes, og retningen i diskusjonen.
Den franske forfatteren Michel Houellebecq deltok tirsdag på en konferanse i Paris i regi av foreningen «Les Éligibles et leurs aidants» («De utvalgte og deres hjelpere», red.anm.). Temaet var den omstridte loven om aktiv dødshjelp, skriver Le Figaro.
Foreningen består av syke, funksjonshemmede og deres pårørende. De mener lovforslaget setter selve livsverdien på spill.
Houellebecq som sjelden opptrer offentlig, har stilt seg bak deres kamp.
Advarer mot språket som brukes i debatten
I utgangspunktet er debatten preget av at ordenes mening er forvrengt, sa Houellebecq som misliker uttrykket «brorskapsloven» med henvisning til de tre republikanske ordene: Frihet, likhet, brorskap. Å ta livet av noen av medfølelse …
Også bruken av ordet verdighet i denne sammenhengen opprører meg. Ut fra min beskjedne kunnskap til filosofi, har jeg forstått det slik at verdighet er noe man ikke kan miste, men uttrykket å dø med verdighet gir underlig nok uttrykk for det motsatte, nemlig at et menneske miste den.
Flere av deltakerne har i månedsvis forsøkt å bli hørt i den offentlige debatten. De mener teksten om eutanasi og assistert selvmord innebærer en «snikende» revurdering av deres rett til å leve.
Houellebecq bruker sitt navn og posisjon for å støtte dem. Under konferansen satt han stille, med korslagte armer og fulgte nøye med. Midt i debatten tok han frem en plastmappe med dokumenter om saken.
Da han ble spurt hvorfor han engasjerer seg, svarte han etter en lang pause:
– Jeg har sett hva lindrende behandling er i praksis. Jeg har sett at det virker. Det er derfor jeg er her. Det er den egentlige grunnen. Det er et ubestridelig fremskritt.
Han viste til erfaringer med palliativ omsorg, altså behandling som lindrer smerte og gir støtte ved livets slutt.
Les også: Vatikanet fordømmer kjønnsbekreftende inngrep og surrogati
Houellebecq har skrevet om temaet før
Temaet er ikke nytt for forfatteren. I romanen Kartet og territoriet fra 2010 skildrer han en far som velger assistert selvmord i Sveits, hos organisasjonen Dignitas.
– Det førte til en rettssak med Dignitas … som jeg vant, sa han.
– De følte seg, og med rette, fornærmet.
Houellebecq har også tidligere skrevet mot en lov om eutanasi. I en kronikk i 2022 skrev han:
– Jeg kan godt se for meg at jeg kunne bedt om hjelp til å få dø, i håp om at noen skulle svare meg: «Men nei, du må bli hos oss». Det hadde vært helt i min stil.
Debatten om aktiv dødshjelp pågår for fullt i Frankrike. Motstanderne frykter at loven vil svekke vernet om de mest utsatte.
I utgangspunktet er det en forvrengning av ordene i debatten, sier Houellebecq. Han misliker uttrykket «brorskapsloven», som henviser til den franske republikkens tre hedersord: Frihet, likhet, brorskap.
Å ta livet av noen av medfølelse …
I tillegg er bruken av ordet verdighet i denne sammenhengen opprørende. Ut fra min beskjedne kunnskap til filosofi, har jeg forstått at verdighet er noe man ikke kan miste, men uttrykket å dø med verdighet gir underlig nok uttrykk for det motsatte, altså at et menneske kan miste den.
Houellebecq engasjerer seg også på helsepersonellets vegne; det er de som skal utføre tilbudet, og er blant dem som er sterkest imot dette tilbudet.
Houellebecqs budskap er klart: – Før man åpner opp for å tilby dødshjelp, må man erkjenne at lindring og omsorg allerede finnes – og fungerer. For både på kort og lang sikt er vi alle utvalgte.
