Den digitale tidsalderen har flyttet makt, sikkerhet og innflytelse inn i teknologiske systemer. Spørsmålet er ikke lenger om stater må forholde seg til dette, men hvordan de kan gjøre det uten å miste kontrollen.
Digital selvstendighet stopper ikke ved nasjonenes fysiske grenser. Den settes i spill i undersjøiske kabler, datasentra, satellitter og algoritmer som former økonomier og samfunn. Teknologien redefinerer selve maktbegrepet helt grunnleggende og har gjort digital selvstendighet til en ny geopolitisk slagmark. Mellom behovet for et teknologisk diplomati som legger til rette for globale utvekslinger og imperativet om nasjonal sikkerhet, må stater, selskaper og borgere kontinuerlig revurdere sin posisjon.
Digital selvstendighet må ikke forveksles med en tilbaketrekning fra omverdenen eller en illusjon om autarki. Den representerer snarere en nasjonens evne til å utøve autonomi i cyberspace, det vil si å kontrollere sin infrastruktur, beskytte sensitive data og handle uten å bli utsatt for ekstern innblanding.
Stater og det teknologiske diplomatiets tidsalder
For statene er utfordringen både stor og sammensatt. Tradisjonelt diplomati gir gradvis plass til et «teknodiplomati», der forhandlinger i like stor grad dreier seg om tilgang til halvledere, 5G-nettverk og kunstig intelligens som energi eller råvarer. Den sino-amerikanske handelskrigen om mikrobrikker illustrerer den nye virkeligheten: Sanksjoner fra ett land kan destabilisere en verdensomspennende verdikjede og isolere motstandere. I møte med fragmenteringen tenderer internett, som bygger på et universelt ideal, mot å splitte opp i nasjonale siloer og innflytelsessfærer. Denne utviklingen materialiserer seg gjennom prosjekter som Kinas «Store virtuelle mur», den akselererte autonomiseringen av russiske informasjonssystemer («RuNet»), eller frakoblingen av hele land, som Iran, for å undertrykke protester.
Les også: Den kunstige revolusjonen – den fjerde industrielle revolusjon 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
